Dokumentene er knyttet til avdekkingen av forskningsjuks ved Haldenreaktoren, og innholdet i dem er av stor interesse for samfunnet.
Norsk kjernekraftmiljø er rystet av skandalen ved Institutt for energiteknikk (Ife) i Halden, der forskningsresultater har blitt manipulert. Etter at saken ble oppdaget, har DSA satt i gang tilsyn ved Ife.
For TU har det vært helt naturlig å lete etter flere opplysninger i saken, slik at allmennheten løpende kan være informert om hva som skjer i saken. Dette er i journalistikkens kjerne.
18. mai i år ba derfor journalist Roald Ramsdal om innsyn i flere dokumenter knyttet til tilsynssaken overfor Ife. Vi fikk innsyn i en rekke dokumenter i saken, og disse var avgjørende for at vi har kunnet lage kritisk journalistikk rundt skandalen.
Flere avsløringer
Underveis i saken har TU blant annet avdekket for allmennheten flere av selskapene som er rammet av forskningsjukset ved Ife. Blant annet gigantene Hitachi-GE og Mitsubishi Heavy Industries. Det er blant opplysningene som norske atommyndigheter ikke har ønsket å dele med offentligheten – selv om det ikke finnes noen hjemmel for å hemmeligholde slik informasjon.
Det er noe av samfunnsoppdraget til Teknisk Ukeblad og andre redaktørstyrte medier å følge med på innsatsen til ulike offentlige virksomheter – inkludert DSA.
Selv om vi fikk tilgang til en del informasjon, fikk vi også avslag om innsyn i flere andre dokumenter om saken hos DSA. I sommer klaget vi på en rekke av disse avslagene. Tilbakemeldingen vi da fikk, var at DSA ville vurdere innsyn i dokumentene på nytt. De antok at vurderingene ville være ferdig «medio august», og viste til ferieavvikling.
Ventet i fire måneder på svar
Nå har det gått over fire måneder siden disse klagene ble sendt til DSA – fremdeles venter vi på svar. Før vi får svar på dette, får vi ved normal prosedyre ikke klaget saken inn for departementet som DSA ligger under. Dette er årsaken til at vi klager inn DSA for Sivilombudsmannen – for lang saksbehandlingstid.
Vi visste at vi ikke nødvendigvis ville få innsyn i absolutt alle opplysninger, men var samtidig ganske sikre på at dokumentene kunne være svært interessante for offentligheten og DSAs reelle eiere – innbyggerne.
Nå har vi passert seksmånedersjubileum for begjæringen om innsyn. Fremdeles har vi ikke fått skikkelig svar på klagene våre – verken den ene eller andre veien.
Etter noen foreløpige svar sommer, har dessuten responsen på våre purringer tørket helt inn.
Offentlighetsloven stiller klare krav
DSA er omfattet av offentlighetsloven, som slår fast at begjæringer om innsyn skal behandles raskt. Loven slår også fast at klager skal avgjøres uten ubegrunnet opphold. Vi møtte en vegg av taushet.
Vi har nå klaget til Sivilombudsmannen, rett og slett fordi oppførselen til DSA så skarpt i strid med prinsippene om offentlighet som vårt demokrati er tuftet på, at vi ikke kan la være.
Som det framgår av klagen, ringte jeg i midten av oktober til DSA og klaget vår nød på vegne av redaksjonen. Noen ganger kan det være nyttig med en redaktørtittel, og det umiddelbare svaret jeg fikk på telefon var at dette skulle direktoratet jammen få fortgang i.
Regjeringsadvokaten involvert
Vi ble fortalt at Regjeringsadvokaten var involvert i spørsmålet om innsyn, og at det var forklaringen på at behandlingen av klagene hadde tatt lang tid. Det hadde ingen fortalt oss tidligere – vi hadde fått beskjed at ting ville ta tid på grunn av ferieavvikling. Uansett: selv ikke Regjeringsadvokaten har spesielle tidsfrister å forholde seg til hva gjelder innsynsbegjæringer. Byråkratiet er ikke hevet over lovverket. Tvert imot: Det er deres hovedoppgave å følge lovverket.
.png){kind=logo}
Etter samtalen fikk vi faktisk samme dag utdelt ett dokument som vi ikke tidligere hadde fått tilgang til, men heller ikke hadde klaget på manglende innsyn i. Det hadde vi bedt om i slutten av september. Dokumentene vi faktisk etterlyste, som vi krevde innsyn i mai, forble like hemmelige.
Det kan handle om ledelse som ikke er interessert i åpenhet og innsyn, medarbeidere som ikke gjør slik ledelsen ønsker eller at det rett og slett mangler sentral kompetanse i virksomheten
DSA har en viktig samfunnsrolle, og den er spesielt viktig nå som det er avdekket alvorlige problemer hos Ife. Denne samfunnsrollen skal – så langt det er mulig – utøves i offentligheten. Det er slik et demokratisk samfunn med gode kontrollrutiner fungerer. Innbyggerne skal ha anledning til å kontrollere de vi har utnevnt til å drifte demokratiet i det daglige. Det er pressens rolle å bidra til at den kontrollen blir gjennomført.
Tar ikke åpenhet seriøst?
Når en offentlig virksomhet ikke klarer å følge grunnleggende offentlighetsprinsipper som det faktisk er å behandle en klage over manglende innsyn, er det for meg lett å tenke at virksomheten ikke bryr seg om åpenhet og synes innsyn er en uting. Altså at offentligheten holdes for narr.
Hvorfor det er slik, kan det være mange grunner til. Det kan handle om ledelse som ikke er interessert i åpenhet og innsyn, medarbeidere som ikke gjør slik ledelsen ønsker eller at det rett og slett mangler sentral kompetanse i virksomheten.
For offentligheten, og for meg, er det ikke så veldig viktig hvorfor åpenhet saboteres. Men det er viktig å løfte saken fram i offentlighetens søkelys. Særlig siden det tydeligvis ikke hjelper bare å kommunisere med DSA alene. Faktisk er dette den tredje saken på kort tid, der Teknisk Ukeblad opplever at norske atommyndigheter motarbeider muligheten for innsyn. Tidligere har vi blant annet fått medhold hos Sivilombudsmannen i en sak om innsyn i hvordan det norske atomavfallet skal håndteres.
Nå håper vi Sivilombudsmannen kan hjelpe oss og norsk offentlighet igjen. Allmennheten trenger mer innsyn i skandalen ved Ife.
