ENERGI

Strålevernet: Kritisk ved Europas største atomkraftverk – slik er beredskapen i Norge

Situasjonen i Ukraina er kritisk, mener Strålevernet. Men Norge blir trolig skånet for de verste konsekvensene ved en atomulykke.

Stillbilder fra et kamera ved Zaporizjzja-kraftverket hvor det oppsto brann da russiske soldater fyrte av artilleriild natt til fredag.
Stillbilder fra et kamera ved Zaporizjzja-kraftverket hvor det oppsto brann da russiske soldater fyrte av artilleriild natt til fredag. Foto: Zaporizjzja-kraftverket / AP / NTB
4. mars 2022 - 09:12

Natt til fredag pågikk det kamper ved atomkraftverket Zaporizjzja, som førte til at det brøt ut brann. Det er Europas største atomkraftverk.

Situasjonen betegnes som alvorlig og kritisk av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det er foreløpig ikke meldt om økt stråling eller at selve reaktorene er skadd, men Strålevernet har satt krisestab som følger situasjonen tett.

– Situasjonen er veldig kritisk. Det vi har fått meldinger om, er harde kamper i området og om skader på anlegget. Det siste vi hørte, var at brannen er blitt slukket, men det er et krevende arbeid, sier Øyvind Gjølme Selnæs, seksjonssjef for beredskapsanalyser i DSA, til NTB.

Fredag morgen klokket 9 var det varslet et møte der DSA ville informere statsforvalterne om situasjonen.

Skadd personell

Han sier at det har kommet meldinger om personell som er skadd, og at det er blitt jobbet med å evakuere personell fra stedet. DSA har fulgt situasjonen tett gjennom natten og fått informasjon fra ukrainske og europeiske myndigheter.

– Atomkraftverkene er bygget for fredstid og ikke for å være i kampområder. Jeg vet ikke om noen slike hendelser tidligere. Det er en helt ny situasjon, sier Selnæs.

Han sier atomberedskapen i Norge er god, og at DSA har vide fullmakter til å håndtere en eventuell hendelse raskt. Det som vil avgjøre hvordan Norge blir rammet av en atomulykke, er særlig vindretningen.

Rådene til Norges befolkning

Akkurat nå og i de kommende dagene blåser det rett østover, opplyser Selnæs. Det er gunstig for Norge. Men hvis vinden skulle snu, vil en atomulykke kunne føre til tiltak også her hjemme.

Det vil imidlertid kunne ta opp mot to døgn før strålingen når hit, noe som gir tid til varsling.

– Det viktigste rådet vi har til folk, er at de har mat og drikke tilgjengelig og følger med på nyhetene og hva som skjer. Vi vil tidlig gi råd om hva folk skal gjøre, sier Selnæs.

– Vi har fullmakter til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet gi råd til befolkningen om å holde seg innendørs, bruke jodtabletter, eventuelt evakuere områder og beskytte næringsmiddelproduksjonen, sier Selnæs.

Stillbilder fra et kamera ved Zaporizjzja-kraftverket hvor det oppsto brann da russiske soldater fyrte av artilleriild natt til fredag. <i>Foto:  Zaporizjzja-kraftverket / AP / NTB</i>
Stillbilder fra et kamera ved Zaporizjzja-kraftverket hvor det oppsto brann da russiske soldater fyrte av artilleriild natt til fredag. Foto:  Zaporizjzja-kraftverket / AP / NTB

Kan bli bedt om å holde seg inne

Det er særlig frykt for at det kan komme radioaktivitet i melk og kjøtt. Blant beredskapsplanene er å raskt dekke til matproduksjon utendørs og få dyr inn fra beite.

– Nå er Ukraina såpass langt borte at de største helsemessige konsekvensene vil vi trolig ikke se i Norge. Så bruk av jodtabletter og evakuering fra områder er ikke det mest sannsynlige, sier Selnæs.

Men det kan bli aktuelt å be folk i enkeltområder om å holde seg inne et par dager. Det sa også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Politisk kvarter i NRK fredag morgen.

– Galskap

– Det blir jo nok en kraftig fordømmelse. Dette er jo på linje med galskap å angripe på denne måten, sier Støre om det russiske angrepet på atomkraftverket.

– Vi ser skremmende hendelser i mediene, men det har ikke skjedd noe som vil ramme Norge nå. Vi må være rolige og stå med ukrainerne, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Det er usikkerhet rundt hvor godt rustet atomkraftverkene er til å stå imot kamphandlinger slik som det har vært i natt.

– Anleggene er generelt godt rustet og bygget for å kunne stå imot naturhendelser, for eksempel. Det er sikkerhetssystemer ved anleggene som skal kunne sørge for at de er sikre. Men de er ikke bygget for å være i kampområder, påpeker Selnæs i DSA.

 

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.