Statens vegvesen, Jernbaneverket og Statsbygg deler nå felles skjebne: Kostnadene løper løpsk i en svært het bygge- og anleggsbransje.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, står både byggeprosjekter og større anleggsprosjekter i fare for å bli stoppet på grunn av prissjokk.
Database
Nå kan ikke markedet styre alene lenger. 1. juli neste år er en ny nordisk database for vei og jernbane klar til bruk. Her skal alle kommende prosjekter legges inn i detalj; når skal de anbud, når skal de være ferdig og til hvilken pris.
– Hensikten er å få et jevnere tilsig til markedet. På denne måten kan vi unngå å slippe alle prosjekter på markedet samtidig, sier Norges representant i styringsgruppen, assisterende utbyggingsdirektør i vegvesenet, Rolf Kr. Jelstad.
Alle land får tilgang
Statsetatene får budsjetter hver jul og går dermed samtidig ut med prisforespørsler til markedet på nyåret.
– Vi må prøve og styre, slik at ikke de største kommer samtidig, sier Jelstad.
Nordiske veidirektører og jernbanedirektører sørger for at alle land får tilgang til hverandres prosjekter via den nye databasen.
–Vi jobber også med flere andre ting: Mer like spesifikasjoner på dift og vedlikehold av veiene, regelforenkling for bruk av maksiner og kjøretøy på skinnesporet og hms-prosjekter, sier Jelstad.
Hensikten med et felles nordisk anleggsmarked er altså sikre best mulig konkurranse og å få ned prisene.
Nye kontrakter
Et prispresset anleggsmarked har også skapt opphetet stemning blant partene. Statens vegvesen har rettet hard kritikk mot Maskinentreprenørenes landsforbund og beskyldt dem for å presse prisene opp.
Nå vil offentlige byggherrer ha fred og harmonisk marked.
Statens vegvesen, Statsbygg, Helse Midt-Norge og Forsvarsbygg går sammen om å finne frem til nye kontraktsformer som kan erstatte de gamle og tradisjonelle enterprisene. Nye samarbeidsformer kan dessuten forbedre samarbeidet.
– Hensikten er å få til bedre samarbeidsrelasjoner og påvirke kostnadnene, sier utbyggingsdirektør i vegvesenet, Magne Paulsen.
.png){kind=logo}
Blant tiltakene de fire store nå vil forsøke, er partnering. Det betyr tett samarbeid mellom alle involverte parter i et prosjekt.
– Vi kan utnytte kunnskapen i entreprenørbransjen bedre enn vi gjør i dag, medgir Magne Paulsen.
Velkommen etter
Øyvind Kvaal, informasjonsdirektør i NCC, mener det er på høy tid å få patnering i anleggssektoren.
–Vi har tallrike eksempler på at det fungerer i byggsektoren, men har til gode å prøve det innenfor anleggsektoren. Der hersker fremdeles krigslignende tilstander. Vi spør oss stadig hvorfor de ikke samarbeider bedre i den sektoren, sier Kvaal.
Hans råd til den statlige byggherre-gruppen er at de kvalitetssikrer partnering mot sine andre brødre i staten, for eksempel Entra eiendom, og entreprenører som har erfaring.
NCC er pioner i partnering og Kvaal mener fordelene er mange:
–Vi som entreprenør kommer inn i veldig tidlig fase, vi er med på å utvikle prosjektet og partene i prosjektet j jobber for hverandre og ikke mot hverandre, sier Kvaal.
