Med solcellepaneler som på avstand ser ut som skiferplater, er Strand kirke i Rogaland blitt velsignet med mer strøm enn den trenger.
– Vi leverer to tredeler av kraften som produseres til Lyse, så naboene våre får ekstra velsignet strøm, sier kirkeverge Trond Hjorteland til Stavanger Aftenblad.
Norges første kirke med solcelletak er et laftet byggverk fra 1874, trekkfullt og bevaringsverdig, med høyt gjennomsnittlig strømforbruk – ikke ulikt mange andre av Norges 1620 kirker, hvorav 1000 har vernestatus.
Perfekt beliggenhet
– Vi var først i landet, men det kommer mange flere framover. Solkraft er en viktig del av framtidens energimiks. De gamle kirkene ligger gunstig til, på høydedrag og med sørvendt tak, siden alteret alltid vender mot øst. Her kan DNK (Den norske kirke, red.anm.) gjøre konkrete tiltak som monner for klimaet og gir god økonomi, mener Hjorteland.
God økonomi er noe norske kirker har behov for. Mange av kirkene som ikke har vernestatus, står i fare for å bli nedlagt. Svært mange er preget av manglende vedlikehold og nye utfordringer som følge av klimaendringene.
En av grunnene til at Strand kirke ble valgt ut til dette pilotprosjektet, var nettopp at kirken sto overfor store utbedringer på grunn av råte i undertaket
På Strand kirke ble skiferhellene byttet på det sørvendte taket med blanke solceller som ser ganske like ut på avstand. I teorien skal de forsyne kirken med 22.000 kilowattimer strøm hvert år, i fjor ble det 25.000 kilowattimer.
Millionstøtte
Med grep som isolert loft, nye vinduer, varmepumpe og ledpærer er det mer strøm enn Strand trenger.
Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) har evaluert pilotprosjektet på Tau og konkludert med at ikke alle kan få solceller, og at det trengs objektive kriterier som både tar hensyn til byggets identitet og dets visuelle virkning i miljøet.
Harald Ringstad, som er ENØK-rådgivar i KA og pådrivar i pilotprosjektet ønskjer at Dnk skal ha eit “hårete” mål: – Eg er sikker på at me i løpet av 10 år har nokre hundre kyrkjer i Norge som produserer sin eigen straum og til og med blir “Plusskyrkje”, seier han.
Riksantikvaren og biskopen har godkjent prosjektet. Forutsetningen var at den gamle skiferen ble oppbevart, slik at det er mulig å legge det på taket igjen senere.
Selve solcelle-prosjektet og ENØK-tiltakene er i all hovedsak finansiert med eksterne midler. Enova har gått inn med 603.000 kroner, Stiftelsen Uni med 200.000 kroner og Lyse Energi med 100.000 kroner. I tillegg har KA gått inn med 250.000 kroner.
