Etter mekling sju timer på overtid ble det klart at Akademikerne og Unio ikke ble enige med staten i årets lønnsoppgjør. I første omgang gikk 1251 medlemmer ut i streik fra fredag klokka 7.37.
– Vi aksepterer ikke at staten overkjører våre medlemmer med tvang, sier forhandlingsleder Guro Lind for Unio Stat i en pressemelding.
Det var aldri aktuelt for dem å godta statens forslag.
– Denne avtalen ville gitt en dårligere løsning for Unios medlemmer enn i dag, sier hun.
Maktarroganse
Unio og Akademikerne er klart størst i staten, men regjeringen velger å overkjøre flertallet, mener Lind. Hun kaller det maktarroganse og en politisering av lønnsforhandlingene.
Lind får støtte fra leder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat. Hun mener statens oppdrag har vært å få Akademikerne tilbake på en tariffavtale som er tilpasset LOs interesser.
– Vi streiker for å beholde en avtale som sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, sier Nordli.
– Regjeringen har selv valgt streik
Både Lind og Nordli er klare: Staten og regjeringen har selv valgt streik.
– De statlige virksomhetenes behov for å beholde og rekruttere den kompetansen de trenger for å løse sine samfunnsoppdrag, er blitt underordnet behovet for å tekkes regjeringens støttespillere i LO. Dette er nok et eksempel på denne regjeringens reverseringspolitikk, sier Nordli.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) sier at de har strukket seg langt for å komme til enighet.
– For oss handler det om lik lønn for likt arbeid, uansett hvor du er organisert. Ulike avtaler kan bidra til økte forskjeller og det kan jeg ikke forsvare. Ansatte i samme virksomhet, med de samme oppgavene, skal ikke ha ulike lønns- og arbeidsvilkår. Derfor har vi stått på kravet om én avtale, og at alle ansatte skal være sikret en lønnsøkning, sier hun.
For staten har det vært avgjørende å få til én avtale og en ramme i tråd med frontfaget, slår hun fast.
– I en tid med høy prisvekst og høye renter, må vi ta tydelige og gode valg for å sikre folk økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi. Staten ga derfor et tilbud som ville sikret begge deler, sier Tung.
Kan få følger for eksamen
Allerede mandag trappes streiken kraftig opp. Samlet vil da over 1900 medlemmer i Akademikerne og nær 1600 Unio-medlemmer være i streik.
Hoveddelen av de som tas ut i streik fra Unio, jobber i politiet eller innenfor høyere utdanning. NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge rammes særlig.
Rektor ved Universitet i Bergen, Margareth Hagen, sier til Bergensavisen fredag morgen at streiken vil få konsekvenser for eksamensavviklingen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet.
Også ved de øvrige rammede universitetene kan eksamensavviklingen bli rammet.
I tillegg rammes flere politidistrikt, utrykningspolitiet, Kripos og Økokrim. Unio har varslet at streikeuttaket blant annet rammer flere passkontor, og flere av politiets aktiviteter blir betydelig redusert.
Fra Akademikerne vil blant annet en rekke ansatte i departementene gå ut i streik.
Riksmekler Mats Ruland sa torsdag til TV 2 at det kanskje er det vanskeligste statsoppgjøret han har ledet.
LO og YS enige
Både LO Stat og YS Stat unngikk streik.
– LO fikk innfridd vårt viktigste krav. Det betyr et lønnsoppgjør med en ramme som sikrer en lønnsutvikling i tråd med industrien, på 5,2 prosent. Samtidig fikk vi gjennomslag for vårt andre hovedkrav, nemlig at alle de ansatte i staten skal ha samme tariffavtale. Det er viktig for frontfaget og den norske modellen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Akademikerne fikk i 2016, under Erna Solbergs regjering, gjennomslag for en egen tariffavtale i staten. I 2022 valgte Unio å gå over til samme avtale.
– To ulike avtaler har åpnet for en ulik lønnsutvikling over tid, og større lønnsforskjeller. LO krevde én likelydende avtale for alle de organiserte i staten. Det kravet har vi fått uttelling for, sier LO-lederen.
