EU er i ferd med å innføre et direktiv som skal begrense utslipp av svoveldioksid, nitrogenoksider og partikler fra mellomstore forbrenningsanlegg, det vil si anlegg på mellom 1 og 50 MW.
Bransjeforeningen Norsk Fjernvarme advarer i et brev til Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet om at kravene i direktivet er for strenge for Norge, og at det vil føre til at biobrenselanlegg legges ned.
Strenge krav
Grensen for støvutslipp for disse anleggene blir 50 mg/Nm3, langt strengere enn dagens krav i Norge på 225 mg/Nm3.
Kravet innebærer at alle disse anleggene må ha renseteknologi, hovedsakelig elektrofilter eller posefilter.
Store biobrenselanlegg, som ligger i og ved de større byene, har i hovedsak allerede installert slik renseteknologi. Det har imidlertid ikke anleggene mellom 1 og 5 MW, som typisk ligger i spredtbygde strøk utenfor hovednettet i byene.
Renseteknologien utgjør ifølge Fjernvarmeforeningen opp mot 50 prosent av investeringskostnadene. I tillegg kommer driftskostnadene til renseanlegget.
Om tekstilrensefilter skal etterinstalleres, blir det ifølge bransjeorganisasjonen dessuten 30-50 prosent dyrere enn når man installerer det samtidig med byggingen av anlegget.
- Les også: Her fyrer de hele byen på flis og søppel
– Kjempedyrt
– Det er de minste anleggene, uten rensing, som får ekstrakostnadene. Det blir kjempedyrt, vi snakker om millioninvesteringer og høye vedlikeholdskostnader. Direktivet vil slå bena under mye av satsingen som er gjort for mellomstore biovarmeanlegg i Norge og som er støttet gjennom Innovasjon Norges bioenergiprogram og Enovas virkemidler, sier daglig leder Martin S. Kristensen i Norsk Bioenergiforening (Nobio), til Teknisk Ukeblad.
Nye anlegg må ifølge direktivet overholde kravene fra 20. desember 2018, mens eksisterende anlegg mellom 1 og 5 MW skal få frist til 2030 med å overholde kravene.
Både Nobio og Fjernvarmeforeningen mener kravene vil føre til nedleggelser og til at det i praksis ikke vil bli bygget nye mindre anlegg.
Hvor mange anlegg som blir nedlagt, kan imidlertid ingen av dem anslå, siden de ikke har noen god oversikt over antallet anlegg i denne størrelsesordenen.
Nettopp dette mener Kristensen taler for at konsekvensene av direktivet må utredes bedre før det innføres.
– Norge i særstilling
Fjernvarmeforeningen og Nobio er enige om at grisgrendte Norge er i en særstilling og dermed må få andre krav enn andre land.
De mener at de fleste bedriftene i Norge allerede har installert renseteknologi der hvor partikkelutslipp er et problem.
I områder hvor det er langt mellom folk, mener de partikkelutslipp ikke er et problem, og at det derfor ikke er nødvendig med så strenge krav.
– Det passer overhodet ikke for norske forhold, hvor varmeanleggene ligger spredt og ikke i tettbygde strøk, sier Kristensen.
De to interesseorganisasjonene advarer mot at en innføring av direktivet i Norge vil redusere konvertering av fossil energi med fornybar bioenergi. Det gjør at man går glipp av lokal utnyttelse av ressurser som ellers ville ha gått til spille. Samtidig mister man en god mulighet til å øke sysselsettingen og verdiskapingen i distriktene.
Fjernvarmeforeningen mener at en stopp i utbygging av biobrenselanlegg i Norge ikke er i tråd med energimeldingen som Stortinget har vedtatt. De krever derfor en grundigere utredning av konsekvenser av direktivet.
