– Strengere karakterer er tull

Strengere. Det er stikkordet for de nye retningslinjene for karakterer ved norske universiteter og høyskoler.

Som Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke skal færre studenter nå få toppkarakterene A og B.

Mot normalt

Dette er ikke god musikk i ørene på Tord Lien (FrP), 2. nestleder i Stortingets utdanningskomite.

– Jeg er enig i at arbeidslivet må kunne vite hva en A, B og D sier om kandidatenes kunnskapsnivå. Men å gjeninnføre en Gauss-kurve for karakterfordeling gir ikke arbeidslivet denne informasjonen, sier han.

Han viser til at inntakskravene varierer voldsomt mellom ulike studieprogrammer.

LES OGSÅ: Her studerer de flittigste 

Overrasket

– Noen programmer har karakterkrav opp mot 6 i karaktersnitt, mens på andre programmer kommer man inn med 4 i snitt. Da er det bare tull at antallet A-er og B-er skal være likt i andre enden av utdanningen, sier Lien til Teknisk Ukeblad.

Han antyder at en innstramming av karakterbruken har sosialdemokratiske overtoner.

– Selv om jeg ser behovet for retningslinjer, synes jeg ikke noe om dette. Jeg er overrasket over at mange mener dette egalitære røret er en god idé, sier Lien.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Varierer

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, er noe mer nyansert i sin omtale av de nye retningslinjene.

Men han er enig med i Lien i at inntakskvaliteten vil gi karakterforskjeller:

– Vi må regne med at studentenes karakternivå vil variere mellom institusjonene. Det fordi noen institusjoner har bedre studenter eller bedre utdanningsopplegg enn andre institusjoner, sier Grønmo.

LES OGSÅ: Nå skal færre studenter få toppkarakter

LES OGSÅ: Mer enn halvparten fikk A eller B