USAs kraftkrise øker i omfang. Staten California har i vinter måttet kutte strømmen i enkelte områder for å unngå total svartlegging (blackout), det vil si at kraftforsyning bryter sammen og rammer hele staten.
Til sommeren vil kraftkrisen bli enda tydeligere når varmen tvinger de fleste innbygerne og bedriftene til å skru på lufkjølingsanleggene. Flere stater vil komme opp i samme situasjon.
I et foredrag i går kveld, sa visepresident Dick Cheney at USA vil sette i gang bygging av det første, nye atomkraftverket på over 20 år. Samtidig åpner USA for økt oljeproduksjon og ny oljeleting i Alaska. Dette kan doble oljeproduksjonen i landets nordligste stat, med svært sårbar natur. Dette får amerikanske miljøvernere til å se rødt. De er bekymret for naturskader og effekten på utryddingstruede dyrearter.
Lite hjelper det at USA med den nye presidenten avfeier advarsler om drivhuseffekten av økt bruk av fossile brensler. President George W. Bush nekter å godkjenne Kyoto-avtalen om reduksjoner i drivhusgasser. Nå erter han på seg verdens vrede med også å avfeie energisparing som middel tilå takle energikrisen i landet. Han vil ikke bare bygge nytt atomkraftverk, men også øke bruken av fossile brensler med nye, forurensende kull- og gasskraftverk.
Ny oljeleting og økt produksjon i Alaska møtes imidlertid med velvilje i staten. 50-70 prosent av Alaskas befolkning sier ja til nye boringer og økt produksjon. Statens inntekter er svært avhengig av oljeproduksjon; hele 85 prosent av inntektene kommer fra petroleumsindustrien.
-Ytterliegere satsing på atomkraftverk og fossile brensler er umulig å unngå, sier Cheney.
