En svensk forskergruppe observerte innholdet av ulike metaller i grunnvannet på et område på Island da verdiene plutselig, uten forklaring, skjøt i været. Først steg mengden mangan kraftig, deretter sink og kobber. Forskerne skjønte først ingen ting, før det etter en uke oppsto et jordskjelv med episenter ni mil unna området. Skjelvet ble målt til 5, på Richters skala. Rette etter skjelvet sank måleverdiene på metallene tilbake til normalen.
- Dette kan definitivt bli en fungerende metode for å forutse jordskjelv. Vi behøver flere forsøk, men hittil tyder alt på at metoden fungerer, uttaler professor Alasdair Skelton ved Stockholms universitet til svenske Dagens Nyheter.
- For å si det rett ut: Jeg er skeptisk, sier forsker og seismolog Tormod Kverna ved Norsar på Kjeller utenfor Oslo. ¿ Jeg kan strekke meg til at dette kan føye seg inn i en rekke mange mer eller mindre gode forslag på hvordan en kan forutse jordskjelv.
Kverna peker på at i California, Japan og flere andre områder som rammes jevnlig av jordskjelv foregår det en kontinuerlig overvåking av flere forskjellige parametre som kan varsle en katastrofe. Metodene som benyttes er blant annet gassmålinger, bevegelser i jordskorpa, nivået på grunnvann og i brønner og mye annet.
- I disse områdene veit de at skjelvene kommer med ujamne mellomrom, uansett. Så de fokuserer heller på å bygge slik at de kan motstå skjelvene når de kommer.
De svenske forskernes hypotese er at vann i sprekker dypt nede i grunnen presses oppover mot overflaten i tida før et skjelv. Dette vannet bærer ofte en annen sammensetning av metaller enn det alminnelige overflatevannet. Varmt vann løser metaller lettere enn kaldt. Derfor er metallinnholdet høyere.
