Etter noen kalde vinteruker er mange sjokkert over høye strømregninger. Derfor sjekket jeg min egen. Plutselig lå den et par tusen kroner over det jeg hadde forventet. I hele fjor var strømprisen rekordlav. Så seint som natt til 2. november var den faktisk negativ en kort stund.
Selv hadde jeg en avtale om markedskraft hos Gudbrandsdal Energi. Såkalt Vinterspot 2020. Det ga god pris hele fjoråret og dermed glemte jeg – som sikkert veldig mange andre – å sjekke avtalen da kulda kom. Plutselig var kWh-prisen oppe i 70 øre. Og jeg byttet til Vinter Trygg med garantert makspris 49,90 øre. Men det skjedde altså minst en måned for seint. Og jeg er garantert ikke trygg på at denne avtalen er god når våren kommer.
Betaler for mye
Nylig leverte Oslo Economics en rapport laget på oppdrag av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Den fysiske strømmen leveres av nettselskaper som krever nettleie i form av en fast avgift og et såkalt energiledd basert på forbruket. Du og jeg må imidlertid kjøpe strømmen fra kraftleverandørene, og rapportens konklusjon er at vi utsettes for et informasjonskaos fra over 120 selskaper:
«Dette tyder på at informasjonsproblemet som kundene står overfor bidrar til å svekke priskonkurransen og fører til at kundene betaler mer for strømmen enn nødvendig.»
Ingen liker å bli lurt. Forbrukerrådets markante direktør, Inger Lise Blyverket, har refset strømleverandørene og beskyldt 29 av dem for omfattende prisjuks, blant annet fordi flere opererer med et skjult prispåslag i avtalene. Hun klaget Fjordkraft inn for Forbrukertilsynet etter det hun karakteriserer som «systematisk lureri».
Trygg strømhandel
Forbrukerrådets hardkjør har presset bransjeorganisasjonen Energi Norge til å iverksette prosjektet «Trygg strømhandel», en sertifiseringsordning der DNV skal se om leverandørene oppfyller en rekke krav til metodikk og etikk i sitt salg av strøm. Men kan det være tegn på en frynsete bransje at bare 32 av over 120 selskaper hadde meldt seg på en slik kvalitetssikring da fristen gikk ut 10. februar?
Når vi får vite hvem som er blitt sertifisert, vil tilliten til disse selskapene øke. Enda flere vil da forhåpentlig innse at de må ha sertifisering. RME bør også se på reglene for konsesjon – de kan strammes inn – i dag kan nesten hvem som helst begynne med salg av strøm bare de skriver under på at de vil følge energilovverket.
Hjemmelen til å frata konsesjon har RME historisk bare benyttet seg av en eneste gang og da overfor et selskap som krevde forskuddsbetaling.
Bruker Nansen-løsning: – Fungerer nesten uansett
Digitale tjenester
Vi får håpe at dette er begynnelsen på slutten for aggressive kampanjer med tilbud om strøm koblet til kjøp av elektronikk og oransjekledde ungdommer som maser om å verve deg som kunde i Fjordkraft.
Tenk om flere kunne gjøre som Tibber fra Førde. De kaller seg et teknologiselskap, men selger strøm basert på opprinnelsesgarantier med null fortjeneste. I stedet tilbyr de digitale tjenester til 39 kroner i måneden.
Med Elhub og AMS ligger alt til rette for at stadig flere strømleverandører kan tilby apper med oversikt over pris og forbruk. De bør konkurrere om å utvikle tjenester og produkter slik at kundene får hjelp til å regulere sitt forbruk av strøm.
Det vil gi et mer effektivt kraftsystem, noe som vil være helt nødvendig for å dekke et enormt økende kraftbehov de neste 10–20 årene, men det vil også gi forbrukerne en lavere strømregning.
Kommentaren ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 2/2021.
Ap skal utrede kjernekraft i nytt partiprogram
