Strømnettet er «fullbooket». I en tid da elektrifiseringen skulle skyte fart, har vi heller sett stagnasjon. Vi har mistet kontrollen på den grønne omstillingen.
Riksrevisjonen peker på at strømnettet trenger et nytt kontrolltårn. Et slags Google Maps for strøm, som indikerer beste kjørerute til enhver tid. Det krever kontinuerlig overvåkning og smart styring.
I dag driftes nettet til dels på manuelt gir. Maksimal utnyttelse av nettkapasiteten krever styrket samhandling og mer digitalisering.
En ny nasjonal forsknings-satsning, CoordQ, bygger på tidligere arbeid og har som mål om å løse de store nettutfordringene.
Ikke lenger i samme rom
For det første må vi få bukt med silotankegangen. Da energiloven kom i 1991, ble strømnettet oppdelt. Det gjorde at viktige aktører ikke lenger satt i samme rom.
Men i et mer komplisert og uoversiktlig strømnett, blir det enda vanskeligere å opprettholde kontrollen. Da må kontrollen samordnes.
Derfor har vi i den nye satsingen fått med nettselskaper, kraftselskaper og leverandører på å jobbe tettere sammen i et unikt, tverrfaglig team.
I tillegg har vi fått støtte fra flere forskningssentre for miljøvennlig energi, samt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på den regulatoriske siden.
Strømnettets usynlige nerve
For det andre må vi sikre riktig spenning for å maksimere flyten av grønne elektroner.
Se for deg at flyt av strøm er som vann ut av hageslangen. Flyten blir ukontrollert uten riktig trykk. På samme måten blir flyten av strøm ukontrollert uten riktig spenning til enhver tid.
Feil spenning kan føre til at nyttbar strøm går tapt. Det kan også skade utstyr som er koblet til nettet. Og i verste fall kan det føre til strømbrudd.
Kontroll av nettspenningen er noe som foregår kontinuerlig. Når en kraftlinje detter ut, synker spenningen i området. Da trenger nettet hjelp umiddelbart. Det er like viktig å holde spenningen i balanse som det er å balansere produksjon og forbruk av strøm.
Spenning er strømnettets usynlige nerve. Dersom spenningen stiger eller synker ukontrollert, kan det utløse utkoblinger og mørklegging dersom nettet ikke har verktøyene som kan håndtere det i tide.
Trenger spenningsstøtte
For det tredje må det utvikles nye markeder og insentiver for å holde strømnettet i sjakk.
.png){kind=logo}
Dagens strømmarked er ikke tilpasset fremtiden. Det må utredes nye forretningsmodeller og markedsdesign for systemtjenester – også for reaktiv effekt.
Forbrukere og produsenter betales i dag for å selge ulike fleksibilitetstjenester som bidrar til en stabil og sikker strømforsyning. Her er vår regulerbare vannkraft uunnværlig for å opprettholde effektbalansen og holde frekvensen stabil til enhver tid.
Men potensialet for å bidra til spenningsstøtte er i større grad uutnyttet. Her bør det tenkes nytt.
Hvordan skal og bør aktørene belønnes for å stille støttetjenester til rådighet? Og hva er den egentlige verdien av slike tjenester?
Frigjøre nettkapasitet
Sist, men ikke minst er nettkapasitet noe vi frigjør, ikke bare noe vi bygger.
Å øke kapasiteten i eksisterende nett handler om å redusere energitap og løse opp i flaskehalser uten nødvendigvis å bygge mer nett. Behovet for mer nett kommer i tillegg, men kan reduseres med økt utnyttelse.
Målet er å gjøre strømnettet smartere og mer fleksibelt slik at det er i stand til å frakte mer kraft. Kontroll over spenningsbalansen er helt avgjørende for å kunne ta imot mer sol, vind og havvind.
Det foregår på tre nivåer og inkluderer motorveiene i transmisjonsnettet (300 til 420 kilovolt), fylkesveiene i regionalnettet (66 til 132 kilovolt) og gangveiene i distribusjonsnettet (under 22 kilovolt).
Manglende samspill
Spenningsbalansen fungerer på tvers av alle disse nivåene for å sikre maksimal utnyttelse av nettet. Da holder det ikke at aktørene i kraftbransjen jobber på hver sin tue uten å se helheten.
Forskningsprosjektet CoordQ vil gjøre noe med dette kunnskapsgapet og sette søkelys på det manglende samspillet.
Norge og Europa er på vei inn i en ny energivirkelighet. For å lykkes trenger vi ikke bare ny produksjon, men å ta tilbake kontrollen. Det bør fra nå av være en integrert del av det grønne skiftet.
Disse står foran Nammo i strømkøen
