TU har i en serie artikler trukket fram problemene ved revideringen av byggteknisk forskrift (TEK17) som for tiden pågår. Revideringen, som først og fremst handler om klimagassutslipp og måling av disse, får hard kritikk.
– Det som er lagt frem nå er et makkverk, sier blant annet rådgiver Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening til TU.
I det siste har vi hatt en voldsom oppmerksomhet om strømprisene. September ble tidenes dyreste måned for forbrukerne, mens vi søndag 3. oktober for andre gang i historien fikk betalt for å bruke strøm.
Hvordan vi bygger og hvordan vi bruker strøm, henger tett sammen. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 64 prosent av strømmen vi har brukt så langt i år, gått til såkalt «alminnelig forsyning». Det er til både forbrukere og næringslokaler, og i veldig stor grad til forbruk i eller i tilknytning til bygg.
Strømforbruket skal opp
Statnett anslo sist uke at strømforbruket skal øke med nærmere 60 prosent de neste tiårene. Det er slett ikke noe dramatisk anslag, men inkludert er det også en forventning om at vi skal bli mer effektive i strømbruken.
Revideringen av ny byggteknisk forskrift er altfor snever til å møte disse utfordringene. Vi trenger en revisjon som heller gir framtidsrettede selskaper i bransjen en fordel framfor fossilene, ved at energikravene til bygg blir langt strengere enn i dag. TEK17 er en minimumsstandard som den sendrektige delen av bransjen også anser som en maksimumsstandard – bedre enn det skal man i hvert fall ikke bygge.
Usmarte, nye bygg
Selv bor jeg i en nybygget blokk vi flyttet inn i for et drøyt år siden. Vi trives kjempegodt, men bor i et bygg som er en grell kontrast til hva et framtidig Norge trenger: Absolutt ingen smart styring av strømforbruket, ingen integrerte solceller på veggene eller anlegg på taket og et monopolbasert fjernvarmesystem hvis kostnader følger strømprisen og gir så lite varme at mange av våre naboer kjøper strømdrevne panelovner for å kompensere.
For meg er det merkelig at vi ikke kan styre elbilladingen automatisk etter strømprisen og det øvrige forbruket i anlegget, eller hvorfor ingen har utredet om vi hadde tjent mer på et bergvarmanlegg framfor fjernvarmen.
For Oslo kommune virker ikke det viktigste at vi skal spare strøm, men at man skal få avsetning på varmen fra forbrenningsanleggene, helt uten at disse må konkurrere om kundene.
Morrows batterifabrikk forsinket på nytt – utlendinger får ikke jobbe
Må stille strengere krav
For uten krav fra det offentlige, kommer ikke utbyggerne til å bry seg. Nettopp derfor er det så viktig å få langt strengere krav i byggteknisk forskrift. Direktoratet for byggkvalitet må stille strengere krav til bransjen. Det spiller ikke noen rolle om fossilene i bransjen kanskje ikke er rede. Skal vi ta hensyn til dem, vil vi jo aldri komme fram til målet. Det er selskapene som har de framtidige løsningene vi som samfunn må satse på.
Ikke minst trenger vi strengere krav for over tid få moderne bygg som kan håndtere svingende strømpriser. Kanskje er variasjonene de siste to ukene av det mer ekstreme slaget. Men dette kommer til å skje igjen, at prisen varierer fra svært høy til svært lav i løpet av kort tid.
Kun for nerdene
I dag må du være en superinteressert nerd for å dra nytte av de løsningene som finnes på markedet. Om nye bygg fikk helt andre krav til å være bygget smart i utgangspunktet, inkludert med mest mulig lokalprodusert strøm, ville vi ha et helt annet utgangspunkt for å kunne minimere strømforbruket i bygg.
Jeg er verken byggekspert eller strømekspert. Derimot har jeg stor tro på at Norge kan utvikle ny industri for framtiden der strøm er en sentral innsatsfaktor. Da må vi også bygge så smart som mulig, slik at vi har mest mulig strøm til industrien. Løsningen er ikke den justeringen av byggteknisk forskrift som nå foreligger – men en langt strengere forskrift kan være ett av tiltakene for å få kuttet netto energiforbruk ytterligere. La oss håpe den nye regjeringen forstår hvor viktig dette er, og raskt kommer med helt nye og langt strengere krav. Jeg tror den delen av bransjen som tenker framover, er klar.
Forskere: Mener overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser