Jo mer vi bruker alle former for nettsky, jo mer varmere blir det. Prosessorene og andre elektroniske komponenter genererer enorme mengder termisk energi som må kjøles bort – og som det ikke alltid er like lett å utnytte.
Natasa Nord, som er professor i energiforsyning ved NTNUs institutt for energi- og prosessteknikk, og hennes folk har sørget for at spillvarmen fra NTNUs tungregnesenter, som bruker inntil 500 kW strøm, ikke går til spille. Og de har utviklet et kontrollsystem for slike kjølesystemer som kan spare mest mulig energi.
Universitetet eier jo sin egen spillvarme, og via en varmepumpe som skaper kjøling på den kalde siden, henter de ut opptil 1 MW med termisk energi på den varme siden i form av varmt vann. På den varme siden blir temperaturen på vannet mellom 60 og 70 grader, og det egner seg til oppvarming av bygningsmassen på Gløshaugen, som ellers ville måttet bruke strøm. Det er nok til å varme opp hele campus noen dager i året, selv om det kreves mer fra fjernvarmenettet når kulda setter inn for alvor.
Den riktige miksen fra alle varmekildene styres av kontrollsystemet, som baserer seg på en rekke parametere, ikke bare fra tungregnesentere og prisen på fjernvarme, men som også ser på hvordan varmebehovet er i de ulike bygningene, tidligere værmeldinger og hvordan det ser ut i dagene fremover. Med den riktige «spådommen» blir energiprisen universitetet må betale, lavest mulig.
Modellen som instituttet har utviklet, ser på behovet for stabil kjøling og varme og prøver å unngå høye topper i varmeproduksjonen.
Teknisk sett: Moberg & Valmot
Jan M. Moberg og Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad er begge sivilingeniører med solid teknologisk bakgrunn. Hver uke snakker de om aktuelle teknologiske temaer i TUs podkast Teknisk sett.
Normalt publiseres Teknisk sett hver torsdag ettermiddag.
