.jpg)
Det startet som en idé i studentforeningen Eik Idéverksted ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), etter at studentene hadde lest om mangel på smittevernutstyr.
– Vi ble inspirert av det vi så andre hadde laget og utviklet, og begynte å tegne litt forskjellig. Vi har vært flere som har sittet hjemmefra og designet og delt. Så har vi gjort research og snakket med smittevernavdelingen på Sykehuset Østfold, for å høre hva de trenger, hva slags utstyr det er behov for, forklarer maskiningeniørstudent Hågen Toverud.
Konklusjonen ble at der de kunne bidra mest, var med å produsere smittevernbriller.
Og ved å bruke laserkutter har de fått opp produksjonstakten.
– Vi så at det var stort kvantitetsproblem, det var flere som trengte mange enheter raskt. Vi har 3D-printere tilgjengelig, men med dem tar det gjerne to timer å produsere én brille. Med laserkutter har vi presset ned tiden per brille til rett over 2 minutter. Vi kan dermed lage 20 briller i timen, poengterer Toverud.
Prototype klar på en halv dag
Brillene har de designet selv fra bunnen av. Viktige kriterier er at de må kunne passe alle, og det må også være mulig å bruke vanlig briller under. De må ha god dekkevne, slik at de beskytter godt og de må være i et materiale som gjør at de tåler å bli desinfisert med sprit flere ganger til dagen.
– Vi testet mange ulike plasttyper og design, for å finne en løsning som fungerer best mulig og som vi kan produsere raskest mulig, sier maskiningeniørstudenten.
De startet med pappmodeller, for å finne riktig størrelse og utforming, før de gikk over til plastmodeller med forskjellige antall deler.
Designet de har kommet frem til skal være materialeffektivt og raskt å produsere, komfortabelt å ha på og har godt dekke.
Fra de startet prosessen til de hadde en ferdig produsert prototype på en brille, var det gått en halv dag. Den første leveransen, på 160 briller til Ås kommune, var klar på under to dager.
De har vært mange involvert i den kreative prosessen, både fra Eik idéverksted og Ås kommune. Ola Omberg, som er universitetslektor ved NMBU, kom med initiativet, og har sørget for materialer og tilgang til campus.
Toverud har tegnet selve brillene.
20-30 kroner per brille
Produksjonen har blitt gjort i et verksted på NMBU. Universitetet er i utgangspunktet stengt, men har åpnet for at studentene skal få produsere smittevernbrillene. Da har de maks vært tre personer i verkstedet samtidig.
Her har de hatt én laserkutter tilgjengelig. Valget av laserkutter fremfor 3D-printing handler enkelt og greit om hastighet. Produksjonshastigheten har vært viktig i dette tilfellet, og de kan nå lage en brille på rett over 2 minutter.
– Det gjorde det mulig å lage mange enheter raskt. Vi kutter rett fra plastplater som vi kjøper hele. Det er også relativt billig, forklarer Toverud.
.png){kind=logo}
Prisen per brille ligger et sted mellom 20 og 30 kroner.
I tillegg gir laserkutteren helt glatte overflater, som er en stor fordel når brillene skal desinfiseres.
– Da slipper du alle små hull du får fra 3D-printing, hvor ting fester seg, påpeker studenten.
Gir bort til kontoen er tom
Men målet til studentene er ikke å være en brilleprodusent. Ei heller ønsker de å tjene penger på produksjonen. Derfor var de 160 brillene de leverte til bruk for fastleger i Ås kommune, helt gratis.
– Vi ønsket å bidra med det vi er flinke til, å utvikle nye ting effektivt. Målet er å inspirere andre videre og å dele designet. Hvis brillene kan være til hjelp for noen, så har vi nådd målet vårt, påpeker studenten.
.jpg)
Tilbakemeldingene de har fått har også vært gode, ifølge studenten. Nå venter de dessuten på tilbakemelding fra Sykehusinnkjøp, hvor de var på besøk i forrige uke. Brillene oppfyller i utgangspunktet kravspesifikasjonene, og helseforetaket skal nå vurdere designet og se om det er aktuelt for dem.
– De fleste bestillinger går gjennom dem, så det blir spennende å se hva de har å si, understreker Toverud.
Tanken er å produsere briller og gi dem bort gratis så lenge studentforeningen har midler til det.
– Vi vil bidra etter evne og gir brillene bort til kontoen er tom. Etter det må vi ta betalt for å dekke materialkostnadene.
Manglet vernebriller
Ås kommune er strålende fornøyd med vernebrillene de har mottatt. Beredskapskoordinator i kommunen, Bjørn Erik Pedersen, har bare lovord å komme med.
– Det var veldig kjærkomment at de hev seg rundt og laget smitteverbnbriller, for det var det manko på i kommunen, sier han til Teknisk Ukeblad.
Av de 160 brillene har omkring 100 nå funnet sin vei til fastlegene i kommunen, men det er stadig legesekretærer innom for å hente smittevernutstyr.
Ifølge Pedersen har det kun kommet positive tilbakemeldinger.
– Vi er heldige som har et universitet som NMBU midt i sentrum. Vi har hatt et godt samarbeid med dem før også, det er mange oppfinnsomme og kreative studenter her, som er enkle å be om hjelp. Det er veldig fint at de er med på denne dugnaden, understreker beredskapskoordinatoren.
Gjøres tilgjengelig for alle
Veien videre handler om å inspirere bedrifter og makerspace med egen laserkutter til å bidra med å løse mangelen på smittevernutstyr.
Alt av filer, med design og oppskrift, vil de dermed legge ut på GiThub tilgjengelig for alle.
– Det hadde vært gøy å spre dette til mange flere. Hver laserkutter som produserer på fullt trøkk kan fint produsere 1000 briller i uken. Da dekker du behovet på kort tid, understreker Toverud.
Han påpeker dessuten at det åpner for en enkel og desentralisert produksjon, hvor mindre bedrifter kan være en del av beredskapen i Norge.
Nå vil de først se hva slags behov etter vernebriller som finnes, og deretter forsøke å kartlegge hvem som har tilgang på laserkutter og som ønsker å bidra.
Men Eik idéverksted nøyer seg heller ikke med smittevernbriller. De har også laget en prototype for videreutvikling av brillene til smittevernvisir.
I tillegg jobbes det med design for smittevernmaske, hvor de har kjøpt inn filtre med riktig rating og jobber med å tilpasse dem til et desinfiserbart design. Omberg har dessuten produsert knapper til bruk på smitteverndrakter.
Toverud påpeker at dersom det er andre behov som skulle melde seg, så kan de utvikle, og til en viss grad produsere, løsninger raskt.
– Vi har lyst til å vise at studenter eller andre som driver med lignende ting kan bidra, sier han.
