Materialet er fibrer utvunnet av planter som kan vokse i Danmark. Så langt er Simone Westergaard, Frederikke Dahl og Emilie Søby Eriksen villige til å fortelle litt, men heller ikke mer enn som så.
Akkurat nå er de nemlig i ferd med å søke om patent på et nytt materiale til et bærekraftig sanitetsbind. Et slikt var vanskelig å finne da de var studenter og skulle i gang med prosjektene sine-
– Det finnes jo allerede både menstruasjonskopper og gjenbruksbind. Men det er ikke alle som synes at det fungerer for dem, eller er praktisk. Derfor ville vi gjerne utvikle et engangsbind som også var bærekraftig, forteller Frederikke Dahl.
Må behandles mekanisk
Nå er det kanskje noen som vil hevde at det også finnes engangsbind som hevder å være bærekraftige, men her poengterer Frederikke Dahl at de alle inneholder bomull, som av naturlige årsaker ikke kan dyrkes i Danmark og derfor må transporteres over lange avstander:
– Og så vet vi jo at dyrking av økologisk bomull krever cirka 5000 liter vann per kilo, sier hun.
Derfor gikk de i stedet i gang med å undersøke lokale alternativer, og fant altså et materiale i Danmark, som til og med er et restprodukt fra en annen produksjon.
Vannforbruket er cirka en femdel i forhold til bomull, og transportavstanden er naturligvis kortere.
Materialet må behandles mekanisk for å få de riktige egenskapene:
– Men testene våre viser at det faktisk har en sugeevne som er en anelse bedre enn bomullens, sier hun, og understreker at den undersøkte planten faktisk kan vokse de aller fleste steder i verden.
Prototyp skal være klar mot slutten av 2020
De tre kvinnene, hvorav Frederikke Dahl og Emilie Søby Eriksen er ferdigutdannede diplomingeniører i integrert design, har nå opprettet bedriften Mewalii med formålet å selge bærekraftige engangsbind via en abonnementsordning – og på sikt tamponger.
Men først skal en reailstisk prototyp-produksjon i gang, forklarer Simone Westergaard:
– Analysene våre forteller oss at salgsprisen for bind ligger fra 9 øre til 4 danske kroner (13 øre til 6 norske kroner) per stykk. Heldigvis har vi fått knyttet til oss en svært erfaren forretningsperson som mentor for bedriften. Vurderingen er at vi vil være i stand til å være konkurransedyktige innenfor det spennet, så vi håper selvfølgelig at vi kan lande på en pris som alle kan ha råd til.
Planen er at en prototyp-produksjon kan komme i gang mot slutten av 2020.
Akkurat nå arbeider de tre bedriftsgrunnleggerne med å søke om patent på materialet og titte på tilbudet av brukt produksjonsutstyr:
– Derfor må det også søkes om tilskudd fra fond, slik at vi kan gå i gang med å utvikle bedriften, sier Simone Westergaard.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
Folkehelsekontoret mener milliard-utbyggingen kan være helseskadelig for naboene
