Oppskytingen av bæreraketten gikk etter planen fra Plesetsk i Russland i dag morges.
Om bord i raketten befant det seg også flere satellitter, bygget av europeiske studenter. En av dem er laget av unge norske forskere.
I Norge satt en stor og entusiastisk gruppe mennesker og fulgte spent med. Nå sitter de spent og venter på signaler fra deres satellitt. Klokka 12.30 ble det bekreftet at satellitten er kommet i riktig bane.
Småtass med store oppgave
Den knøttlille satellitten bærer navnet NCUBE-2 og er på 10x10x10 cm. Til tross for beskjeden størrelse, inneholder den imponerende mange komponenter, over 1000. Vekten er på skarve 1 kilo.
Likevel skal denne tassen utføre viktige oppgaver, deriblant overvåking av skipstrafikk.
Ser skip
NCUBE-2 skal gå i en polarbane 680 km over bakken og ta imot og videresende signaler fra AIS (automatic identification system), opplyser Norsk Romsenter . AIS er et GPS-basert automatisk identifikasjonssystem som finnes ombord i større fartøy.
Vanligvis blir informasjon om hastighet, bestemmelsessted og last sendt fra skipene til stasjoner på land. NCUBE-2 skal teste hvordan systemet fungerer når dataene går via satellitt.
"Vi har laget en AIS-versjon som sendes opp med satellitten", opplyser Marianne Vinje Tantillo, prosjektleder ved Norsk Romsenter og sentral i arbeidet med satellitten. "Kombinasjonen av AIS og satellitt gjør at man skal kunne spore båter som går mye lenger fra land, og vi merker at det er internasjonal interesse for prosjektet."
Dyrespor
Overvåkningssystemet skal også testes på reinsdyrsporing.
Filefjell Reinlag har utstyrt et par tamrein med klaver med GPS-mottaker, AIS-sender og batteripakke.
Reineierne ser stor nytte i å følge dyrene via satellitt, særlig når været er dårlig.
Oppskyting
NCUBE-2 var plassert inne i den europeiske studentsatellitten SSETI Express. og ble skutt til himmels av bæreraketten Kosmos kl 08:52 norsk tid. Deretter ble SSETI Express og de andre satellittene på bæreraketten plassert i riktig bane.
En drøy time senere ble NCUBE-2 slynget ut fra SSETI Express, og kontrollsenteret på Andøya overtok styringen av den norske satellitten.
Tre dager etter oppskytingen tar studentene ved Høgskolen i Narvik over styringen av satellitten. De har bygget en bakkestasjon i Narvik som sammen med en antenne på Svalbard skal være i bruk de seks månedene prosjektet går over.
Dette skriver Norsk Romsenter om bakgrunnen:
Satellitten er resultatet av et prosjekt som startet i 2001 etter initiativ fra Andøya Rakettskytefelt, Norsk Romsenter og NAROM, Nasjonalt Senter for Romrelatert Utdanning.
Mer enn 80 studenter fra NTNU, Høgskolen i Narvik og Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås har planlagt, utviklet, testet og bygget NCUBE-2 og bakkestasjonene i Narvik og på Svalbard. FFI og Universitetet i Oslo har bidratt med teknologiske innspill underveis. Prislappen på hele prosjektet er rundt 2 millioner kroner. I tillegg har prosjektet mottatt bidrag i form av utstyr og teknisk støtte fra norsk industri.
Tvilling
Da studentene var i gang, bygget de like godt to like satellitter samtidig. Den andre satellitten skal skytes opp tidlig i 2006, og har fått navnet NCUBE-1 Rudolf. Denne har de samme bruksområdene som NCUBE-2, med litt andre tekniske løsninger.
Halvt år
"Vi håper at begge satellittene vil levere data i opptil et halvt år fra de er plassert i bane", sier Marianne Vinje Tantillo. "Den tiden skal vi bruke på å teste teknologien vi har utviklet . Så langt ser alt lovende ut, men i romforskning kan man ikke ta noe for gitt, så tiden framover blir svært spennende."
