Noen av de kraftige solstormene i fjor høst braste gjennom vårt solsystem. Et slikt kraftig utbrudd i sin tid kan ha vært årsaken til at det i dag er vanskelig å finne vann på Mars. Det kan rett og slett være blåst bort.
En rekke satellitter kunne følge solstormene og gi oss ny informasjon om hvordan de forplanter seg utover i rommet og forbi planetene. I tillegg til Soho, Trace og andre satellitter som beveger seg relativt nær Jorden, ble effektene av solstormene også observert av Mars Oddyssey og Cassini.
Gassskyene fra de kraftige utbruddene på Solen i oktober/novemeber i fjor (også kalt Halloween-stormene) ventes å nå romfartøyet Voyager i løpet av juli for så å nå enden av vårt solsystem (Heliospausen). Når solstormen treffer denne vil stormen dytte Heliospausen hele 400 millioner km utover.
Solstormen i fjor var det kraftigste som er observert i moderne tid og forårsaket en rekke skader og effekter på Jorden. Strømbrudd i Sverige, transatlantiske flyvninger ble rutet om, radiokommunikasjon og navigasjonsutstyr ble påvirket og nordlys ble observert i Italia og Florida.
På Mars ble et av instrumentene på Mars Oddysey ødelagt av solstormen 28. oktober. Dette instrumentet var ironisk nok bygget for å måle effektene av slike solstormer og hvordan mennesker og elektronikk vil tåle å oppholde seg på Mars.
Cassini, som nå studerer ringene rundt Saturn, observerte også solstormene. Den tok opp kraftige radiosignaler fra Stormen. Voyager 1 og 2 er 26 år gamle og befinner seg nå mer enn 10 milliarder km ute i rommet, det vil si langt utenfor banen til vår ytterste planet Pluto. Forskere hører enda signaler fra disse hver dag.
