Karbonbindingen fra verdens skoger har i løpet av 2010-årene vært cirka 3,53 milliarder tonn CO2 i året, skriver den amerikanske myndigheten US Forest Service.
Til sammenligning ble det i 2023 sluppet ut 37,4 milliarder tonn CO2.
Yude Pan er seniorforsker i US Forest Service, som kan sammenlignes med deler av norske Miljødirektoratet, og hun er blant de 16 medforfatterne fra 11 forskjellige land som nylig har publisert forskningsartikkelen "The enduring world forest carbon sink" i tidsskriftet Nature.
– Vårt forskerteam analyserte data fra millioner av skogområder rundt om på kloden, sier Yude Pan.
– Det som skiller denne studien, er dens grunnlag i omfattende jordmålinger – i bunn og grunn en tre-for-tre-vurdering av størrelse, art og biomasse, sier hun om studien, som setter søkelys på skogenes avgjørende rolle i å dempe klimaendringene. Og som altså konkluderer, medregnet statistiske usikkerheter, at den årlige karbonbindingen fra verdens skoger har vært stabil siden 1990, men svakt fallende, spesielt i løpet av det siste tiåret.
Den årlige karbonbindingen målt i milliarder tonn CO2 var i årene 1990-1999 på 3,59 ± 0,34; i årene 2000-2009 var den på 3,57 ± 0,36; og i årene 2010-2019 var den på 3,53 ± 0,41. Dette gir et årlig gjennomsnitt på 3,56 ± 0,37 i perioden fra 1990-2019.
Men, som det heter fra World Agroforestry, som kaller studien for banebrytende, så har den globale karbonbindingen på land økt på grunn av en økning i karbonbinding fra ikke-skoger som busker og andre planter, samt konsekvensene av skogreplanting og nyplanting av skog.
Det viktigste enkelttiltaket, heter det i forskningsartikkelen, for å opprettholde og øke skogens karbonbinding, er å stoppe utslipp fra skogrydding og -nedbrytning og samtidig beskytte de store karbonlagrene som har akkumulert seg over flere århundrer, spesielt i skogbunnen under boreal skog.
Artikkelen ble først publisert hos Ingeniøren.
Norsk Hydro-direktør: – Vi deltar ikke i NM, men i VM
