Både før, under og etter passeringen gjennomførte Cassini sammen med Galileo koordinerte studier av Jupiter. Galileo var i tillegg på et nytt besøk ved Ganymedes, den største månen i vårt solsystem. Forbiflyvningen i en avstand av bare 2337 km fant sted 28. desember, på et tidspunkt da Ganymedes befant seg i skyggen av Jupiter. Dermed fikk man anledning til å se etter polarlys på månen mens solaktiviteten var nær maksimum.
8. januar kom nyheten om at det var oppdaget ytterligere 10 måner rundt Jupiter. Månene ble først observert i slutten av november og begynnelsen av desember av en gruppe astronomer ved University of Hawaii. Gruppen benyttet et vidvinkelkamera festet til universitetets 2,2 meters teleskop på Mauna Kea.
Alle 10 måner antas å være meget små – på bakgrunn av lysstyrkemålinger og formodet reflektivitet er diameteren maksimalt 5 km. Samtlige går i svakt ellipseformede baner med en ekvatorvinkel i området 15-30 grader. Ni av dem er retrograde, dvs. beveger seg i motsatt retning av det som er vanlig, og gjennomsnittsavstanden til Jupiter er 21-24 millioner kilometer.
Oppdagelsen øker antallet Jupiter-måner til 28. Av disse er 13 er kommet til i løpet av et år. Saturn har 30 måner, av hvilke 12 er oppdaget siden oktober.
