Tekst og foto: Per Lars Tonstad
HAUGESUND: Thorhild Widveys blonde hår kjæler med Marilyn Monroes smekre legger. Måker skriker hest mens en fet yacht legger til kai og en seilbåt siger gjennom Smedasundet.
Snart er det sildajazz og filmfestival og Haugesund skal myldre av det gode liv. Marilyn Monroe er her bare som en kald statue på kaien, småfrekt adoptert som byborger selv om slektskapet er heller tvilsomt.
Pytt pytt, en Monroe-statue skjemmer ingen by. For ellers er det måkene som preger Haugesund.
Men Thorhild Widvey er feiende friskt til stede med saltvann i håret og mobilen stadig hylende. For den travle kvinnen er en av Norges mest etterspurte styremedlemmer. Ja, det er jobben hennes nå, hun løper fra styremøte til styremøte og kan snakke på ut- og innpust om vekst, innovasjon, teknologi, næringsutvikling... og sjømannskirken, for hun er styremedlem i Den norske sjømannskirke også.
Veien fram til politiker- og styrekarriere har vært rask og suksessfull. Egentlig hadde hun ingen planer om å hevde seg på toppen i norsk samfunnsliv. Hun skulle ikke bli politiker, hun.
– Nei, i 1979 ble jeg spurt om å stille på Høyres kommunevalgliste i Karmøy, og svarte nølende ja etter først å ha avslått. Jeg lot meg lokke av påstanden om at jeg ville havne nesten sist på lista, siden jeg hadde etternavn som begynte på W. Så jeg ville aldri bli valgt. Og jeg strøk meg selv ved valget, smiler Thorhild Widvey.
Politikken på sparebluss
Dermed begynte en politisk karriere som neppe har nådd toppen ennå. Hun var olje- og energiminister i den siste Bondevik-regjeringen, før det var hun statssekretær i Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet, hun satt på Stortinget fra 1989 til 1997 og har vært nestleder i Europabevegelsen.
Noen pekte på henne som Høyres neste leder da stormbygene samlet seg truende rundt Erna Solberg for et par år siden. Solberg red den flaue brisen av, og Widvey trakk seg som kandidat til nestledervervet. Nå er hun hyperaktiv som styremedlem i flere børsnoterte selskaper samt noen AS-er, men blir det en borgerlig regjering med Høyre-deltakelse etter valget i 2009, er Torvastad-kvinnen garantert et godt kort i statsrådskabalen.
– Hvis muligheten byr seg, ser jeg ikke bort fra at det kan bli en retur til det politiske liv, svarer Widvey på politikervis.
Så fyrer hun løs på de rødgrønne og er engasjert politiker så tilreisende turister og annet godtfolk vipper med øyebrynenev ed nabobordet. En mild Karmøy-dialekt kan bedra, for det kan smelle når Thorhild Widvey lukter rødgrønt politikerblod.
– Nordmenn ser ut til å være fed up med de rødgrønne. Dette flertallsregjereriet fører Norge inn på helt feil kurs, det er slett ikke så styringsdyktig som de selv hevdet, og det har vært dyr voksenopplæring å ha SV med på lasset, sier Widvey.
Skapertrangen må stimuleres!
– Det er du vel forpliktet til å hevde som Høyre-kvinne med politiske ambisjoner, men folk lever godt og aldri før har mer gått til helse, vei og samfunnsbygging, hva kan du gjøre så mye bedre?
–Det er noe fundamentalt galt rundt selv grunnlaget for politikken. Vi er så heldige å leve i verdens rikeste hjørne. Fra naturens siden har vi fenomenale ressurser – fisk, olje, gass, fossefall, mineraler,... Likevel klarer vi ikke å stimulere vekst og skapertrang, de unge må bli sultne og få lyst til å bygge noe. Vi har vel 800.000 på trygd. Skolesystemet halter etter. Dagens unge skal ikke bare konkurrere om jobber der de bor, de må konkurrere over landegrensene. Vi må ha en politikk som dyrker entusiasmen, som gir gründerne albuerom. Det er paradoksalt at vi godtar skrapemillionærer, men henger med leppa over skapmillionærene. Vi har et byråkrati og lover og forskrifter som herjer med dem som skaper arbeidsplasser og vekst, mener Widvey.
Midt i blinken for næringslivet
Etter at Bondevik-regjeringen gikk av, ble Thorhild Widvey nokså sporenstreks utnevnt til ny direktør for Innovasjon Norge, divisjon utland.
– Hun tilfører Innovasjon Norge svært viktig kompetanse i form av bred internasjonal erfaring og solid politisk bakgrunn, jublet administrerende direktør Gunn Ovesen.
Men Widvey kom aldri så langt som til å ta fatt på arbeidet for Innovasjon Norge. For som eks-statsråd møtte hun en telefonstorm fra selskaper som ønsket hennes tjenester.
– Min bakgrunn fra sentrale politiske verv i Olje- og energidepartementet, Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet var midt i blinken for mange selskaper. Jeg kjenner mye folk, jeg har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk, forteller hun.
Derfor er hun nå styremedlem på heltid med hele verden som arbeidsfelt. De fleste selskapene driver innen olje, gass, fisk og skipsfart. De er globale, tempoet er høyt, det kjøpes og selges i en fei, fusjoner kommer og går og innimellom skal en tobarnsmor også være husmor og ektemake for en mann som er gründer og tar doktorgrad innen økonomisk ledelse og driver noen selskaper... pøh...
–Ja, det er travelt og lærerikt, smiler Widvey mens telefonen igjen ringer og et telefonmøte på seilbåten i Middelhavet i neste uke avtales kjapt.
Kan ikke oppveie tyngdeloven
– Men tilbake til vår virkelighet her hjemme, din nabo på Karmøy er Norsk Hydro, som kjemper for billig kraft for å kunne erstatte et nedslitt aluminiumsverk med et nytt og moderne. Du klarte ikke å skaffe dem rimelig strøm, Stoltenberg-regjeringen ser ikke ut til å makte det heller, skal vi ikke ha kraftkrevende industri i dette landet?
–Jo da, men vi kan ikke oppveie tyngdeloven. Det var et bedrag av de rødgrønne å love billig kraft til industrien før valget. De visste at det ikke ville være mulig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sendte mine byråkrater til Brussel med forslag til ulike ordninger. Alle ble avvist. Subsidiert kraft er ikke mulig, det må være like rammebetingelser. Den eneste muligheten vi har er å sørge for at det er nok kraft i markedet. Derfor må vi bruke mer gass innenlands, vi må satse på bølgekraft og vindkraft og ruste opp vannkraftverkene. Alt dette kan gi mye TWh pr. år, og sikre arbeidsplasser og vekst, sier Widvey.
Snublet i OL-saken
– Du er også nestleder i Tromsø 2018. Dere har fått mye juling det siste året, hvordan i all verden skal denne rotegjengen skaffe Norge de olympiske vinterleker igjen?
– Vel, vi har nok ikke gjort det så lett for oss selv, jeg skulle gjerne ha vært foruten den snoflingen i egne bein. Jeg håper vi ikke vil bli vurdert på måten vi falt på, men hvordan vi klarer å reise oss igjen. OL i Tromsø vil være til utrolig stor nytte for Nord-Norge, for norsk idrett, for Norge og for den olympiske ånd. Vi kan bringe OL tilbake til der bevegelsen startet. Vi skal arrangere et kompakt OL, med gangavstand til arenaene. Det vi bli det beste miljø-OL noensinne, det vil bli banebrytende og gi OL et nytt renommé.
– Men oppslutningen på meningsmålingene synker som gradestokken ut over vinteren?
– Styret har stort fokus på det å gjenskape entusiasmen. Idrett har stor folkelig oppslutning. Hvis vi hadde toppscore på barometeret nå, ville det være en fare for at vi lente oss tilbake og trodde at jobben var gjort. Første oppgave er å få statsgarantien i havn. Så starter en internasjonal kampanje fram til IOS i 2011 fatter avgjørelsen om hvem som får lekene. Problemene er tilbakelagt, mener Widvey.
– Lær av kunstnerne
– Nå spiller du på en internasjonal arena, både innen næringslivet og når det gjelder OL-saken, hvordan opplever du Norges plass i det globale bildet?
– Norge er flinke til å donere penger til ulike tiltak internasjonalt. Men bedrifter som skal konkurrere på et globalt marked, må opp noen divisjoner i forhold til konkurransen hjemme. De må bli mer profesjonelle. Noe så enkelt som språkkunnskaper kan være en barriere. Og så handler det om holdninger, det å være åpne i dagliglivet. Jeg bodde noen år i London, og ble kjent med mennesker med ulik kulturell, etnisk og religiøs bakgrunn. Kulturelt mangfold er en berikelse, og ikke noe å være redd for. Vi trenger mer fagfolk, hvor skal vi hente 8000 ingeniører fra? Vi klarer ikke å utdanne dem i Norge på kort tid, fastslår Widvey.
– Smått om senn erkjenner vi kanskje det, vi er vel på rett vei?
– Vi kan lære mye av våre kunstnere. Se på pianisten Leif Ove Andsnes, som jeg har kjent fra han var en liten gutt. Vi har kunstnere i verdensklasse. Kanskje har noen av dem jaget sulten foran seg. Men de har hatt troen på seg selv, og har oppnådd resultater og anerkjennelse. Slik må vi også heie på dem som vil skape bedrifter og bidra til vekst og velstand. Vi har ledende tekniske miljøer. Jeg er teknologioptimist, sier Thorhild Widvey.
