Styrker betong med stålfiber

KRISTIANSAND: Ved å erstatte deler av stangstålarmeringen med små, tynne fibre, enten av stål eller av polypropylen, vil støpejobben gå raskere.

De prosjekterende vil også spare tid når det er langt mindre stangstål å ta hensyn til. Men beregningsgrunnlaget og standarder mangler.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Prøvestøp

I Kristiansand har Veidekke Entreprenør, i samarbeid med leverandører av både betong, forskaling og fibre nå gjort et prøvestøp med fiberarmering og glideforskaling.

I tillegg er det benyttet selvkomprimerende betong i den øverste halvannen meter av forsøksveggen. Veggen er sju meter lang, i L-form og fem-seks meter høy.

– Dette har vi hatt lyst til lenge, vi har tro på fiberarmering, sier dr.ing. Christine Hauck, leder av betongteknologi i V-teknikk, Veidekkes datterselskap.

Les også:

Den støpte veggen har tre lag, hver på 1,5 meters høyde, med fibre fra forskjellige produsenter, to lag med forskjellige stålfibre og et lag med polypropylenfiber.

Etter at veggen var herdet, ble den delt opp i prøvestykker og tatt ned i igjen.

Til UMB på Ås

Tre kjerneprøver fra hvert lag er sendt til byggstudentene Petter Saga, Andreas Østvold og Eirik Nikolaisen på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås for deres masteroppgave.

Kjernene skal brukes til å se på fiberfordeling og fiberorientering i den støpte betongen. De har også som en del av sitt masterarbeid støpt ut fire «smultringer» med en ytre diameter på 0,5 m for hver fiberdosering. Disse skal brukes til å se på fibrenes egenskaper overfor framprovosert fastholdt svinn.

Til NTNU

Resten er saget i vertikale og horisontale bjelker fra hvert lag, og sendt til doktorgradsstipendiat Sindre Sandbakk ved NTNU.

– Dette er spennende å være med på, vi kjenner ikke til at noen har forsøkt fiber og glid. Jeg har virkelig tro på at dette kan bli bra, sier Sandbakk. Han tar sin doktorgrad på bruk av fiberarmert betong og han skal se på spenningen i fibrene der riss blir provosert frem, fibrenes orientering og spredning av dem i betongen.

Det går an

– Vi har jo brukt fiberarmert betong i noe tid, men mest i gulv på grunn og i noen vegger som ikke utsettes for annet enn trykkbelastning, sier betongteknolog Lise Bathen i V-teknikk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Trer frem med omstilling som innstilling

– Når vi får vist at det går an, blir neste trinn å dokumentere at konstruksjonene er tilfredsstillende. Det er mange som tror det ikke går i det hele tatt. De venter at fibrene skal bli hengende i formen og gi stygge overflater.

Ekte vegg

Veidekke vurderte å forsøke med fiberarmert betong i en av veggene i et stort forbrenningsanlegg under bygging.

– Ja, men prosjekterende sa stopp, selv om de har tro på fiber. Konstruksjonen var for stor, sier Knut Lauvålien som jobber sammen med Bathen som betongteknolog under forsøkene. Derfor ble det prøvestøp i stedet – på samme byggeplass.

Honnør

– Det er verdt å gi honnør til de som forsøker å finne ut mer. Dette kan gi mer fokus på bruk av fiber og kanskje bringe oss et steg nærmere et regelverk, sier Johan Bjørnøy hos Dr.ing. Aas-Jakobsen. Han bekrefter at det ble diskutert å støpe en mindre vegg med fiber og glideforskaling.

Trenger standarder

Bjørnøy har også tro på fiber.

– Ja, det er klart dette har noe for seg, men vi mangler et regelverk å forholde oss til, og vi mangler standarder, derfor kunne vi ikke bruke denne løsningen på en så stor konstruksjon som forbrenningsanlegget.