ENERGI: Lederen i Teknisk Ukeblad i nr. 3307 gir en fin gjennomgang av norsk elforsyning. Men jeg synes bladet kunne gitt enda klarere svar på spørsmålet, og ber derfor om spalteplass til et rungende ja! Fordi:
1) Unødvendig fornybar kraft vil bare kunne inntreffe innenfor perspektiver som er for snevre til å styre oss til nyttig arbeid med klimautfordringene.
2) Norge har unike, naturgitte fortrinn til å produsere fornybar energi til et mye større marked enn innenlands, gjennom energieksport direkte og gjennom elkrevende vareproduksjon som verden ikke kan unnvære. Og hvorfor ikke eksperimentere med thorium også?
3) Rikdommene våre fra salg av fossil energi har gitt oss både muligheter og et enormt moralsk ansvar for å utnytte alle typer energikilder mye mer effektivt og renslig enn før, og aller mest den fossile. Men på energieffektivisering er ikke viljen god nok – og dermed heller ikke kompetansen. Vi har ikke mobilisert rett og slett fordi energien er altfor billig!
4) Vi har råd til å ta «sjansen» på en politikk, som på sikt gjør oss til en tilbyder av fornybar og CO 2-fri elkraft med tilhørende kompetanse – i god tid før markedsprisene gjør dette åpenbart rentabelt i hele verden. Slik kan Norge gi det størst mulige bidraget til utfasing av CO 2-utslipp fra gammeldagse kullkraftverk, verdens mest klimafiendtlige energiform, og som gjør vårt eget elforbruk klimafiendtlig så lenge disse verkene leverer strøm på det nettet vi selv er storforbrukere på.
Men slik kan vi samtidig legge grunnlaget for en virkelig langsiktig norsk energiæra etter olje og gass – på ren energi! Men for å omsette ord til handling, må vi i tråd med TUs leder, få rammebetingelser som mobiliserer markedskreftene – på alle plan – både i industrien og i de tusen hjem.
Karl Sigurd Fredriksen
siviling. Arendal
