I forbindelse med utvidelse av kraftstasjonen Evenstad i Nidelva i Froland kommune i Aust-Agder i 1984 ble elven ved utløpet gravd én meter dypere.
Det økte fallhøyden fra 16 til 17 meter, men førte også til at det ble en meter luft over vannspeilet inne i de tre gamle aggregatene.
Konsekvensen er at man ikke får utnyttet vannmassene som går gjennom aggregatene fullt ut slik det er i dag.
Les også: Slik skal kraftproduksjonen opp uten at laksebestanden går ned
Stenger luften ute
For å utnytte fallhøyden bedre og øke produksjonen har Agder Energi Vannkraft tatt i bruk en egenutviklet sugerørskappe i kraftstasjonen.
Sugerørskappen skal etter planen sørge for å lage et tett og funksjonelt sugerør ved å stenge luften ute.
Om sugerørskappen virker etter hensikten, får selskapet utnyttet hele fallhøyden og de får riktige strømningsforhold i vannmassene, opplyser maskiningeniør Sverre Eikeland i Agder Energi Vannkraft.
Selskapets beregninger viser at produksjonen vil øke med seks prosent med sugerørskappen. Det innebærer en økt produksjon på om lag 5 GWh i året, opplyser Eikeland til Teknisk Ukeblad.
Les også: Denne radiochipen forsyner seg selv med strøm
Reduserer risikoen
Dette er første gang Agder Energi tar i bruk en sugerørskappe for å optimalisere fallhøyden ved et utløp.
Det er Eikeland som sammen med prosjektteamet i Agder Energi Vannkraft har tegnet og konstruert løsningen.
Sugerørskappen, som veier 4,1 tonn, ble nylig heist på plass foran aggregat nummer to. Kappen ble satt i prøvedrift 25. august.
– Vi har hatt litt problemer med at det lekket luft, altså at det seg luft inn i den. Men det betyr i praksis at den virker. Nå er vi i ferd med å forskale litt, og fylle med betong rundt kantene og tetter med fugemasse der vi ser det er lekkasje, sier Eikeland til Teknisk Ukeblad.
Les også: Se Statkraft løfte rotoren på 450 tonn
Enklere rehabilitering
Kostnaden på selve kappen var 350.000 kroner. Arbeidet ble gjort hos Rainpower i Sørumsand. Med utvikling og prosjektering anslår Evenstad kostnaden til rundt en million kroner.
Den viktigste fordelen ved løsningen er at Agder Energi slipper unna med langt mindre arbeid for oppgradering av den eldste delen av kraftstasjonen, som ble satt i drift i 1939 og hvor det er gjort svært lite siden. Den stasjonen må snart oppgraderes.
Dersom denne første sugerørskappen viser seg å gi effekt, noe den altså ser ut til å gjøre, vil Agder Energi montere tilsvarende innretninger også foran aggregat én og tre.
– Hvis vi ikke hadde kunnet velge denne løsningen, måtte vi bygget ny vannvei og revet deler av kraftstasjonen for å få utnyttet den siste høydemeteren. Det ville blitt svært kostbart og komplisert, sier Eikeland.
Les også:
– Statnett sløser med vannkraftressursene
