Den nye betongen produseres rett og slett ved at aplitt knuses og finmales. Aplitten kan erstatte opp mot 80 prosent av sementen siden aplitt er et naturlig pozzolan (se faktaboks). Selskapet Heli Utvikling har utviklet den nye betongen i tett samarbeid med Statoil siden 2004.
Betydelig miljøgevinst
Rune Godøy har vært fagsjef for sementavdelingen ved Statoil i en årrekke. Han begynte som leder i Heli Utvikling 1. november, og har stor tro på produktet.
– Vi som jobber med dette håper det blir en revolusjon av betongindustrien. Det foregår ingen kalsineringsprosess, og det er ikke brent, derfor vil det gi betydelige miljøgevinster i form av redusert CO 2-utslipp. Vi samarbeider nå med tredjeparts FoU-institusjoner for å dokumentere dette, sier Godøy.
I Finnvolldalen i Nord-Trøndelag er det opp til tre milliarder tonn aplitt av en kvalitet som kan benyttes som betong. Produksjonsutstyr er bestilt fra USA og vil bli levert i løpet av året. Oppfinneren av superbetongen, Hallvar Eide sier produksjonsanlegget skal monteres og produksjon starte så fort det blir levert. Heli Utviklling og StatoilHydro sitter nå med fem patenter, ytterligere 13 er søkt. Patentene gjelder bruk som brønnsement til lagring av radioaktivt avfall, brannsikre tunnelelementer og supersterk betong.
Brønnsement
StatoilHydro ønsker å benytte aplittbetongen som brønnsement. Den vil løse en rekke problemer som tradisjonell sement byr på. De viktigste er at den ikke krymper under herding og tåler høye temperaturer. I vanlig brønnsement må det tilsettes silikamel når temperaturen passerer 110 grader, det er kostbart. For CO 2-lagring er det viktig at aplitt-sementen ikke utsettes for den korrosjonen som vanlig sement når den utsettes for høye konsentrasjoner av CO 2. Den kan også bli opp til tre ganger så sterk som tradisjonelle produkter. StatoilHydro er praktisk talt klare til å gå inn i Heli Utvikling med en eierandel på 34 prosent.
– Jeg kan bekrefte at vi har mottatt et tilbud, og vurderer dette nå, sier Jan Halvor Natlandsmyr, prosjektleder for kommersialisering av ny teknologi i StatoilHydro.
– Så StatoilHydro er interessert?
– Ja absolutt. Vi har samarbeidet med Heli Utvikling i noen år, vi har felles patenter og vi har lisensavtaler.
Natlandsmyr vil ikke bekrefte at potensialet de neste 20 årene er så høyt som 50 milliarder kroner. – Nei, det kan jeg ikke. Men vi ser jo at det er mangel på sement i ulike deler av verdensmarkedet. Vi ser jo også at tunge aktører, både finansielt og teknisk er interessert i aplitt-sementen.
Natlandsmyr peker også på at aktører som British Nuclear Group vurderer å benytte aplittbetong til å kapsle inn atomavfall.
Spennende
Skanska og Vegdirektoratet har også involvert seg i utviklingen. Det er signert intensjonsavtaler med begge, og det er sendt søknad om midler til videre utvikling.
.png){kind=logo}
– Vi har vært i kontakt med Heli Utvikling i et par år, bekrefter Sverre Smeplass, betongansvarlig hos Skanska. Smeplass forteller at målet er å bruke den nye betongen for å erstatte dagens tunnelsikring med isolasjon og bolting. – Vi ser for oss at dette kan ta markedsandeler, men det er ingen revolusjon, sier Smeplass.
Mangler dokumentasjon
– Det er et spennende produkt som kan ha stort potensial, men foreløpig mangler vi dokumentasjon, sier Harald Buvik, senioringeniør i Vegdirektoratets geo- og tunnelavdeling. Det er nå sendt en søknad om prosjektmidler til Innovasjon Norge.
– Vi er ute etter alternative metoder til frost-, vann- og brannsikring, så ønsker vi å finne en erstatning for PE-skum. Der kan aplittbetongen være et alternativ, sier Buvik.
Startet i Ålesund
Aplitteventyret startet i Ålesund etter bybrannen i 1904. I dag ser man at uavhengig av vedlikehold har noen bygninger holdt seg i langt bedre stand enn andre.
– Da ble jeg interessert og fikk tatt kjerneprøver av betongen i flere bygg, forteller Hallvar Eide. Det viste seg da at de sementmaterialene som hadde holdt seg best inneholdt en mineralsammensetning veldig lik aplitt
– Aplitt gir en betong som har meget gode egenskaper som vi foreløpig ikke kjenner fra andre naturlige pozzolaner, sier en forsker i Stavangermiljøet. – Det er en av de tingene vi må finne ut av gjennom mer forskning. Det er nå søkt Norges forskningsråd om midler til en post. doc-stilling og til en doktorgrad.
Dette skal blant annet gå til å se hvordan aplittbetongen reagerer på tradisjonelle additiver.
