– Vi ser jo gjerne at de mest suksessfulle studentene våre sponser et professorat her på instituttet.Professor Einar Johan Aas ved institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU viser seg som en skikkelig selger når Teknisk Ukeblad tar hans mest suksessfulle studenter med tilbake til Gløshaugen i Trondheim.
For 15 år siden skrev de seg ut av daværende NTH med strålende resultater. I dag er gründerne gode for utallige millioner av kroner og konkurrerer innbitt mot hverandre for å bli først til å nå en milliard dollar i omsetning. Ja, du leste riktig. En milliard dollar.
Fast Search & Transfer , Atmel Corporation og Chipcon , som i fjor ble kjøpt av Texas Instruments, representerer de største IT-suksessene i Norge de siste ti årene. Det du kanskje ikke visste er at gründerne av de tre selskapene gikk samtidig på NTH, delvis i samme klasse, vanket i samme miljø og hadde samme veiledere i 1990/1991. Det er kanskje ikke så rart at professor Einar Johan Aas prøver å sikre seg et privatfinansiert professorat fra sine gamle studenter?
Atmel-gründerne Vegard Wollan og Alf Egil Bogen forplikter seg nærmest på rappen, mens Chipcon-gründer Geir Førre føler seg litt tatt på senga. Etter å ha spurt om kostnader og forpliktelser, lover han å tenke på saken, mens professor Aas fornøyd smiler over salgsframstøtet sitt. Så begynner han å mimre over diplomoppgavene fra sine gamle studenter.
Flere faktorer
Hva var det egentlig med studentene som gikk ved NTH på begynnelsen av 1990-tallet? Teknisk Ukeblad inviterte de mest sentrale gründerne til «reunion» i Trondheim, med en bedre middag på restauranten To rom og kjøkken. Med på laget er professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad, som også er utdannet sivilingeniør. Han har forsket på gruppeprosesser, og forklarer hvorfor de mest suksessrike gründerne i Norge de siste årene kom fra samme klassemiljø:
– Det som overrasker meg litt med disse folkene, er at de ble gründere først en del år etter at de hadde studert sammen, sier han. Flere holdt imidlertid kontakten etter studiene, ved at de arbeidet hos SI/Sintef. Jeg tror likevel at det kan ha blitt lagt et viktig grunnlag i studietida. Hvis et miljø tillater individene å tenke stort og på at det er mulig å skape ting selv, er sjansen mye større for å realisere slike mål senere. En gruppe med fokus på å få en sikker og trygg jobb, for eksempel i staten, vil ikke ha samme muligheter til å utvikle gründere av et slikt kaliber, framholder psykologiprofessoren.
Professor Arne Halaas peker på at det var svært vanskelig å komme inn på studiet da gründere begynte på 1980-tallet.
– Dermed ble det et svært høyt nivå på dem som kom gjennom nåløyet, påpeker Halaas, som er en av fedrene bak teknologien som i dag utgjør Fast Search & Transfer. Arnulf Kolstad er enig i at denne eliteteorien kan ha noe for seg. Han understreker at både personlige og miljømessige faktorer må være til stede for å skape en slik gründergenerasjon.
Andre tider
Atmel-gründer Vegard Wollan kommenterer det slik: – I tillegg var det en litt annen tidsånd enn i dag. Vi hadde ikke egne gründerskoler og slikt. Dessuten var arbeidsmarkedet tøffere. I dag har jo studentene to til tre jobbtilbud før de slutter på skolen, sier han mens medgründer Alf Egil Bogen utfyller: – Og mange vil gjerne være gründer hvis det ikke koster noe i form av risiko og hard arbeidsinnsats.
– Disse gründerne hadde driv til å gjøre noe stort. Men hvis arbeidsmarkedet hadde vært slik at noen løp etter dem med jobb før de var ferdige på studiet, er det ikke sikkert de hadde utnyttet sine muligheter, kommenterer Arnulf Kolstad.
Peker på professorene
Ideen med å bringe disse gründerne sammen har Teknisk Ukeblad jobbet lenge med. Selv om de inviterte har vært positive, var det vanskelig å finne et tidspunkt som passet for alle. Da alt endelig passet fredag 20. oktober, var John Markus Lerviks fly fra USA forsinket. Han rakk ikke forbindelsen i München, så reserveløsningen er høyttalende telefon på restaurantbordet.
.png){kind=logo}
Nå spraker det i mobiltelefonen: – Arne Halaas og Tor Ramstad var flinke til å tiltrekke seg studenter som ville noe på NTH. Kombinasjonen av disse to professorene og personer som Hans Gude Gudesen var viktig for suksessen i Fast i 1997. Da det for alvor tok av for oss på slutten av 90-tallet, var det gode vilkår i markedet, sier han.
– For meg var det en inspirasjon at Vegard og Alf-Egil gikk fra sine faste jobber og startet Atmel. Når vi sitter her og prater, husker jeg en spesiell telefonsamtale jeg hadde med Alf-Egil da jeg vurderte å starte Chipcon.«Go for it», anbefalte han. Og det gjorde vi, skål for det! sier Geir Førre og ler.
Selgere og teknologer
Middagen fortsetter ut i de sene kveldstimer, og sju timer går som en røyk. Her er det ingen «nerdeteknologer» som har vanskelig for å prate om annet enn det siste dataprogrammet eller den siste brikken. Alle utmerker seg ved å være både taleføre og talevillige. De vedgår at for å være en god gründer er selgeregenskaper og evnen til å skape god personkjemi helt avgjørende.
– Vi må huske at både Reodor Felgen og Solan Gundersen er viktige. Vi trenger så vel selgere som oppfinnere. Også er det viktig å ha litt flaks, sier Vegard Wollan.
– Du må oppføre deg slik og være der hvor flaksen lettest kan komme, oppfordrer Arne Halaas.
– Jeg lærte salg ved å selge klær, og lavere på salgsrangstigen kommer du vel ikke. Men du verden så lærerikt det var. Det lærte meg å lytte til kunden, og det bruker jeg i dag når jeg lytter til Sony, Samsung og alle de andre kundene våre, sier Vegard Wollan.
Penger ingen drivkraft
Da Chipcon ble solgt til Texas Instruments, kunne gründer Geir Førre notere en gevinst på langt over 100 millioner kroner. Han understreker imidlertid at penger aldri har vært noen drivkraft, og at pengene ikke har forandret livet hans på noen måte.
– Hos var det slik at vi bare jobbet hardere når vi møtte motstand, men det var aldri penger som var målet vårt, sier Førre.
– Hvis jakten på penger får en for dominerende rolle, kan det til og med redusere evnen til å lykkes, hevder professor Arnulf Kolstad.
Lykken er å være to eller flere
Supergründerne peker også på at det er bedre å spise grøt sammen enn biff alene. Mange gründerhistorier er ofte fortellingen om en unik personkjemi mellom to eller et fåtall personer. Etableringen av Hydro var for eksempel et samspill mellom Birkeland og Eyde.
– Både oppturene og nedturene underveis er mye lettere å takle når man er flere, sier Atmel-gründer Vegard Wollan. Han og medgründer Alf-Egil Bogen ser hverandre omtrent like ofte som de ser sine ektefeller. De arbeider tett sammen på Rosten i Trondheim og reiser ofte til USA på jobbreiser sammen. De kan fylle ut hverandres setninger. Da Teknisk Ukeblad ville invitere én av dem til «gründermiddagen», fikk vi klar beskjed om at de var et team som hadde gjort start-up-jobben sammen. Alf-Egil er den offensive selgertypen, mens Vegard er litt mer iakttagende. Begge har samtidig høy teknologisk kompetanse. Er de det perfekte team?
– Ja, vi har flere ganger tenkt på og kommentert at vi utfyller hverandre godt, sier Bogen med samtykkende nikk fra Wollan. Doktoringeniør Gaute Myklebust kom også inn kort tid etter at Bogen og Wollan startet selskapet.
I Fast Search & Transfer er det en lignende historie. Radarparet John Markus Lervik og Bjørn Olstad jobber tett sammen og samspillet mellom de to er en viktig årsak til bedriftens suksess.
– Det var da Bjørn Olstad, som jeg mener er en av de beste teknologene i verden, kom inn i Fast at det virkelig tok av. Vi jobber fantastisk sammen, sier Lervik.
Geir Førre beskriver en lignende situasjon i Chipcon, som han etablerte sammen med Svein Anders Tunheim og Sverre Dale Moen. De gikk samme linje som Førre på NTH, men i kullet over.
– Det har betydd veldig mye å være flere. Vi ville ikke fått til Chipcon om vi ikke var tre personer. Vi utfyller hverandre på en fantastisk måte, og det er helt avgjørende å ha noen å dele gleder og sorger med, sier Førre.
Personkjemi
Professor Arnulf Kolstad er overbevist om at gruppeklima og personlig kjemi er avgjørende for at supergründere skal vokse fram.
– Mitt inntrykk er at alle etableringene har kommet ut fra et ønske om å løse tekniske problemer og skape noe. Kreativiteten er ikke styrt ovenfra, sier Kolstad. Han er kritisk til dagens universitetsregime hvor kreativitet er inkarnert i timeplaner. En rekke store universiteter har de siste årene satset tungt på «gründerskoler» og entreprenørskap. Kolstad har liten tro denne måten å skape gründere på.
– I et slikt miljø risikerer man at de mest kreative danner en motreaksjon og ikke vil være en del av strømmen, hevder han.
Harde konkurrenter
Når gamle klassekompiser møtes, sitter gjerne spøkene og kommentarene løst. Mellom Atmel- og Chipcon-gründerne er det ingen tvil om at det konkurreres heftig om hvem som er mest suksessrik. Alf-Egil Bogen var styreleder i Chipcon i starten, men trakk seg ut da det ble naturlig for Chipcon å gå inn i samme marked som Atmel. Nå er de beinharde konkurrenter.
– Vi kommer til å vinne konkurransen om størst markedsandel, men vi skal la det bli igjen nok til at Geir iallfall beholder inntekta si. Hvis ikke, får vi ansette ham, terger Vegard Wollan. Ertingen av hverandres omsetning, teknologi og markedsandel er et stadig tilbakevendende tema hele kvelden. Til slutt blir gründerne enig om et veddemål: Når det første selskapet har en milliard dollar i omsetning, må taperen spandere en bedre middag på de andre.
Teknisk Ukeblad håper å få bli med.
