Etter fire verdensmesterskap og til sammen 10 medaljer i VM var kajakkpadler Einar Rasmussen i ferd med å trappe ned toppidrettskarrieren. Han hadde avsluttet studiene, og hadde hovedfag i fysikk, med matematikk som tilleggsfag.
Han hadde ingen planer om å bli lærer. Kanskje på grunn av egne erfaringer. Det året han deltok i sitt første verdensmesterskap gikk han på videregående. Da ville gymlæreren gi ham karakteren 4.
– Da jeg spurte ham hvorfor svarte han at "du ser så slapp ut". Jeg fortalte ham da at jeg trente to ganger om dagen, og første økt gjorde jeg før skolen begynte så jeg så kanskje slapp ut, men var det ikke. Det endte med at jeg fikk 5, forteller han nå.
Noen år senere arbeidet han med design av en ny padleåre og en padlemaskin for trening.
– Men så utviklet jeg kraftig allergi mot epoxy. Da jeg måtte stå en hel natt med sterkt hovne og varme hender i iskaldt vann for å roe det ned skjønte jeg at nå måtte jeg finne noe annet å gjøre.
Fant skole i kartbok
Dette var før internett. Rasmussen fant frem en kartbok og lette seg frem til den skolen som lå nærmest der han bodde. Det var Nadderud videregående skole. Han ringte for å høre om de ville ha en gymlærer, og sendte inn papirene sine. Noen dager senere ringte de tilbake og tilbød ham et vikariat som fysikklærer. Siden har lektoren blitt der og undervist i matte i tillegg til fysikk.
Han har markert seg ved å gå mot strømmen. TV2 har laget et program om hans lærergjerning, og det er blitt mattebok. Med den hadde han ett mål: Hvor tynn kunne han få den?
Einar Rasmussen er ordblind, og slet med lesing gjennom skole- og studietiden. Det har nok preget hans syn på undervisning.
– Jeg ble en gang kontaktet av en tidligere elev som satt i en arbeidsgruppe som skulle vurdere manuset til en ny mattebok. Den var skrevet av toppfolk, professorer som virkelig kunne faget. Men den var så diger og så full av ord, mer enn 800 sider. Selv om boken var god var den uegnet for ungdomsskoleelever. Den hadde 180 sider om sannsynlighetsberegning. Vi fikk det ned til 15 sider.
- Les også: NTNU til topps i omdømmemåling
- Ingeniører kan mindre
Einar Rasmussen er invitert til Raufoss for å holde innlegg om matematikk og fysikkundervisning for en gruppe lærere og ingeniører. Initiativet kom fra seniorforsker Tore Tryland ved Sintef Raufoss.
– Jeg jobber med konstruksjonsteknikk og har registrert at over tid er forståelsen for matematikk og fysikk blitt dårligere hos nyutdannete ingeniører, sier Tryland.
Som forsker ønsket han å vite mer om hva som egentlig skjer. Han fant en svensk doktorgradsavhandling fra 2012 der elever og lærere på ungdomsskolen var intervjuet. Svarene var klare: Elevene opplever ikke undervisningen som relevant. Alt tyder på at situasjonen er tilsvarende i Norge.
Tryland tenkte at en industrikommune som Vestre Toten kunne være et godt sted å starte for å få relevante innspill, og inviterte til seminar. Med på laget fikk han kommunen, NTNU, Statnett og Nye Veier. Tidlig i juni var det seminar med lærere, ingeniører og den utradisjonelle superlæreren Einar Rasmussen.
Han taler varmt for å begrense pensum, og for differensiering.
Reduserte resultater
– Det elevene lærer må de lære skikkelig. I dag putter man alt for mye bredde inn i fagene.
Norske elever har falt på den internasjonale TIMSS-undersøkelsen i matematikk og fysikk. Rasmussen har gjort sin egen lille test. Elevene på Nadderud videregående skole i Bærum er blant landets beste, med en snittkarakter på 5,5. Rasmussen ga dem oppgaver fra 2. klasse i den gamle realskolen (realskolen hadde vi fra 1935 til 1969, da ungdomsskolen ble innført).
– De fikk store problemer. Tilbakegangen i fysikk tilsvarer to års modning. Nå skal de lære om sorte hull i verdensrommet, men de har ikke lært om tyngdepunkt og de kjenner heller ikke vektstangprinsippet.
Han ser opp mot forsamlingen av lærere og ingeniører og stiller så spørsmålet: Hvordan har kvantefysikken påvirket eksistensiell tenking?
– Det er en oppgave fra en av lærebøkene.
- Hver tredje nordmann over 16 år: Har utdanning på høyskole- eller universitetsnivå
Knekker mestringsfølelsen
Ifølge Rasmussen er mestring den aller beste motivasjonen for ungdom – og ingen fag bidrar like mye som matematikk til å knekke mestringsfølelsen og dermed også motivasjonen. Matematikk er den største enkeltårsak til frafall i videregående skole.
På Nadderud har lærerne brukt metoder som i dag strider mot reglene – med gode resultater. For noen år siden ble det satt sammen en klasse der 16 av 22 elever ikke var i stand til legge sammen 0,5 og 0,5, de klarte heller ikke 3x3. De var nærmest dømt til å stryke. Løsningen ble å flytte de seks "normale" elevene til andre klasser. Rasmussen tok de 16.
– Målet var ikke gode karakterer. Målet var å lære dem det absolutte minimum av hva de måtte kunne for å bestå eksamen.
I sine skoletimer bruker Rasmussen ikke mer enn maksimalt en tredel til undervisning, ned mot en fjerdedel. Resten av tiden går til oppgaveløsing. Han mener det gir trening og hjelper elevene til å forstå.
– Jeg lærer elevene mindre, men det jeg lærer dem lærer de skikkelig. Reform 94 tok selvtilliten fra mange, og det er ingen som blir skikkelig flinke, sier han, og bekrefter Trylands observasjoner.
Støtter differensiering
Rasmussen mener undervisningen må tilpasses og differensieres mer enn i dag. Han sier det ikke er mer enn ti prosent av elevene som trenger å bli virkelig gode i matematikk. Så er det ganske mange som bør kunne noe, men minst
Over tid er forståelsen for matematikk og fysikk blitt dårligere hos nyutdannete ingeniører
Tore Tryland
halvparten av elevene vil aldri ha behov for matematikk ut over grunnleggende regneferdigheter. Men nå har man likestilt yrkesfag og studiespesialisering og alle må gjennom samme kurs.
– Det er som å bestemme at alle norske innbyggere skal bruke 39 i sko.
Nadderud oppnådde gode resultater med metoder som i dag er "ulovlige". Etter seks timers undervisning i algebra fikk elevene en test. Den testen dannet grunnlaget for å dele elevene i fire grupper, basert på forståelsen de viste for faget. Dette praktiserte skolen i 12-13 år frem til P-matte ble introdusert rundt 2006.
– Ingen klaget, elevene var fornøyde, foreldrene var fornøyde og vi fikk færre som strøk og flere som fikk 5 og 6.
- Oppløftende tall: Ikke siden 2014 har færre ingeniører stått uten jobb
Mer spesialisering
Rasmussen forteller at hans inntrykk er at realfag er viktigere for elevene nå enn tidligere, og også at dagens ungdom jobber mer med skolen enn da han selv var ung. Han registrerer også at selv om de er arbeidsomme, lærer de mindre enn hans egen generasjon gjorde. Flere sliter og mange, særlig jenter, søker hjelp fra psykologer.
– Tidligere skjedde det mindre og det var kortere skoledager. Jeg tror vi må begynne å se på all støyen vi har lagt til skolehverdagen. Lærebøkene er sprikende og fylt opp med alt for mye tekst. Etter min oppfatning trenger vi mer kjernestoff, mer dybdelæring.
Rasmussen poengterer at fra hans posisjon ser han glansbildet, Nadderud videregående er blant de skolene i landet med høyest opptakskrav og han har ressurssterke elever.
– Dagens skole rammer de pliktoppfyllende. De blir utslitt. Når alle skal lære alt skaper vi tapere.
Einar Rasmussen vil enten ha tilbake den gamle realfagslinjen, eventuelt egne realfagsskoler etter mal av toppidrettsgymnas. Selv erfarer han at opp mot 15 prosent av elevene kaster bort tiden fordi de må vente på andre, samtidig som 20 prosent stryker.
Søker forskningsmidler
– Universitetene må jo også ta konsekvensene av dette. Nå kreves ikke lenger høyeste nivå i fysikk for å bli sivilingeniør, og NTNU starter undervisningen på et lavere nivå enn tidligere. En dårligere skole fører til at færre klarer seg på universitetene.
Nå er en ny fagplan under forberedelse. Både Rasmussen og Tryland håper den vil bidra til forbedringer, men skepsisen er stor.
– Det er satt ned en gruppe som skal forberede dette. Den har mer enn 100 deltakere, men kun fra undervisningssektoren. Det er ikke åpnet for deltakere fra næringslivet eller industri, sier Tryland.
Han har nå begynt å forberede en søknad om midler til et forskningsprosjekt rundt de utfordringene skolen står overfor, men han er skeptisk til hvordan den vil bli behandlet av Forskningsrådet.
– Det er programmet Finnut. Men det er kun åpnet for akkrediterte undervisningsinstitusjoner. Det er en akkreditering Sintef ikke har. Jeg forbereder en søknad og leter etter partnere, så får vi se hvordan det går, sier Tryland.
