Idet det svarte hullet og dens dansepartner snurrer fortere og fortere, trekkes partneren nærmere og nærmere hullet, og kraftutbyttet er nær ved å ta livet av det svarte hullet selv.
Faktisk trekker dansepartneren - en smultringformasjon av energi som oppsto da den opprinnelige stjernen detonerte - så mye energi ut av det svarte hullet at det nesten opphører å være svart. Men så mister smultringen litt av kraften og hullet vinner igjen.
Denne dansen - av vitenskapsmennene kalt en "rommets tango" - frigjør enorme energimengder som vi fra vår lille fluelort i verdensrommet, kan observere som gammastråler-konsentrasjoner.
Det dreier seg om stråler som styrter ut langs det svarte hullets rotasjonsakse, mens majoriteten av energien fra hullet strømmer ut som smultringen som gravitasjonsbølger.
Dette er resultatet av et vitenskaplig arbeid som ble publisert sent i februar i år. Forskningen har skjedd som et samarbeid mellom Massachusetts Institute of Technology og Tel Aviv University.
Forskningen ledes av professor Maurice van Putten og betales bl.a. av NATO (!), MIT og NASA.
