– Vi må flytte fokus fra bruk av oljepenger til forvaltning av oljeformuen. Det sa Victor Norman, rektor ved Norges Handelshøyskole da han i går kveld snakket om vår bruk – eller manglende bruk – av oljeformuen i Polyteknisk Forening.
– Vi er et depressivt folkeferd, det er det ingen tvil om, sa rektoren, og viste til alle spådommene om hvor galt det vil gå om vi bruker mer av oljeinntektene. Norman ga uttrykk for at den ensidige problemfokuseringen knyttet til bruken av oljeinntektene de siste 10-15 år har bidratt sterkt til sviktende tillit til politikerne.
Norman trakk frem tre spørsmål som sentrale: Sparer vi nok, innretter vi oss slik at fremtidige forpliktelser, hovedsakelig pensjonsforpliktelser, kan oppfylles, og til sist: forvalter vi formuen godt nok?
– Svaret på det første spørsmålet er et definitivt ja, vi sparer mer enn nok, hevdet professoren som viste til tall fra Statistisk Sentralbyrå som viste at aldri før har spareraten vært høyere i Norge. Men det er den offentlige sparingen.
Rammer privat sparing
Ifølge Norman får den høye offentlige sparingen negative konsekvenser for næringslivets tilgang til kapital. Hver krone staten sparer fører til 15 – 20 øre redusert privat sparing. Privat sparing, gjennom blant annet aksjefond, investeres hovedsakelig i Norge, dermed bidrar statens forvaltning av oljeformuen til å redusere næringslivets tilgang på kapital.
Norman delte heller ikke den frykten for fremtidige pensjoner som mange har uttrykt. Om fremtidige pensjoner skal fonderes, og på den måten øremerkes eller om de skal betales ut fra den til enhver tid tilgjengelige potten er ikke veldig avgjørende, det er i alle fall penger nok, var NHH-rektorens melding til dem som måtte være bekymret for sine pensjoner.
– Vi blander vår forsørgerevne med vår omsorgsevne. Vi kommer til å få store problemer med å få noen til å pleie de eldre, men vi ville ikke fått noen problemer med å betale de som vi ikke får til å pleie dem.
Norman var langt mer kritisk til vår måte å forvalte oljeformuen på. – Jeg tror måten vil forvalter pengene på bidrar til å sløse bort fremtidige inntekter. Han trakk frem Stortingsmelding 25 fra 1973-74, hvor tankesettet om at innenlands bruk ville bidra til å trekke ressurser bort fra konkurranseutsatt sektor fikk fotfeste.
– Dette er nærmest blitt en refleks hos både politikere og økonomer og fører til en tankerekke om at vi for enhver pris ikke må gjøre noe som trekker ressurser bort fra konkurranseutsatt sektor. Men hvis vi også vurderer den betydningen tilgang på kapital har for konkurranseutsatt sektor, da ser vi hvor rav, riv, ruskende galt dette tankesettet er.
I dag sparer staten 30 prosent av oljeinntektene. Norman mente at med en avkastning på seks prosent vil vi selv med en sparerate på kun 15 prosent tillate oss en konsumvekst per innbygger på hele 44 prosent om 30 år.
.png)
– Men om vi øker avkastningen til åtte prosent vil vi kunne tillate oss det samme konsum med en sparerate på kun ti prosent. Det overskytende vil vi kunne investere i næringslivet.
Sammenlignet med Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia var avkastningen på kapital investert i industri og skipsfart lavest i 1990, og den var fortsatt lavest ved utgangen av forrige århundre.
Det er ingen grunn til ikke å investere mer, mente økonomiprofessoren.
– Vi har ikke et sterkt og profesjonelt kapitalmiljø. Vi har kun én stor kapitalist i Norge, og det er staten. Når et skakkjørt selskap som Kværner ikke er blitt tatt over av andre for lenge siden viser det at vi har for få og for små eiermiljøer. Å få flere aktører inn på markedet vil virke skjerpende, det er kvalitet i kvantitet, hevdet Norman.
