Arbeidstilsynet kom mannsterke tidlig mandag morgen. Alfred A bød dem på fæl kaffe og tørre snitter, men var ellers vennligheten selv.
– Vi har ingenting å skjule, var hans budskap.
En av tilsynsfolkene kom inn på mitt kontor. Hun smilte høflig, men øynene var skeptiske. Hun spurte:
– Du har hatt ansvaret for traineene her?
– Det har jeg ikke. Men jeg har brukt begge i flere av prosjektene jeg har ledet. Jeg er leder for en avdeling som kontrollerer og styrer vanskelige prosjekter, sa jeg.
– Vi har kikket på traineenes kontrakter. De sier at traineene i tråd med teknologioverenskomsten skal ha betalt for overtid. Ifølge lønnsslippene har de ikke fått utbetalt overtidstillegg, sa hun og så på meg over brillene.
Hun fortsatte:
– Vi vet at de har jobbet en god del overtid. Nøkkelkortene deres viser når de har vært til stede her i lokalene, og de har vært her mye på kveldstid, sa hun.
– De har selv valgt å jobbe...
– Det er irrelevant. De skal ha betalt for overtida, slo hun fast.
– Vi vil også se nærmere på praksisen rundt lønning av arbeidsinnvandrerne dere har benyttet, la hun til.
Jeg ble kald.
– De har arbeidskontrakter og betaler skatt, svarte jeg.
– Kontraktene viser at de lønna deres ligger på 60 prosent av norsk tarifflønn. Det er lovstridig, sa hun.
– Vi kan ikke se at vi har gjort noe galt, sa jeg.
– Dere har opptrådt i strid med lovverket. Som du vet er slike saker et satsingsområde for Arbeidstilsynet. Sosial dumping er ikke noe vi tar lett på. Du vil bli innkalt til avhør hos politiet om et par dager, sa hun.
