Det er Logistikk- og transportindustriens landsforening, LTL, som i et brev til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa uttrykker bekymring for de antydningene som er kommet om at ambisjonene i NTP skal reduseres med 100 milliarder kroner.
Dårlige rammevilkår
LTL mener at dette samtidig viser at regjeringen unnlater å imøtekomme næringslivets behov for forutsigbare rammevilkår. Manglende vilje til å etterleve det hardt tiltrengte løftet i samferdselssektoren, betyr med andre ord at regjeringen unnlater å satse på økt kvalitet og konkurranseevne for norsk næringsliv.
LTL er kjent med at regjeringen i disse dager samles for å drøfte rammer for neste års budsjettforslag, og vil den forbindelse påpeke:
Norge har en veistandard i alminnelighet som av flere sammenlignes med Albanias, og befinner seg standardmessig på bunnivå i Europa. Vinteren har til overmål dokumentert standarden på jernbanenettet, som ikke er tilfredsstillende verken for passasjerer eller for godsfremførere. Det er etterslep i vedlikehold av infrastrukturen, og investeringstakten har hittil vært langt lavere enn behovet. Regjeringen har gjennom nevnte stortingsmelding gitt inntrykk av å ville et betydelig løft for å rette opp situasjonen.
Kan svekke tillit
En nedprioritering av ambisjonene fra stortingsmeldingen allerede i transportplanens annet år svekker tilliten til regjeringen spesielt og politikere generelt, samtidig som regjeringen i en ny sak unnlater å imøtekomme næringslivets behov for forutsigbare rammevilkår for å kunne gjøre fornuftige investeringer.
Kravene fra forbrukere og næringsliv når det gjelder fremføring av varer ut til markedene, kan innbefattes slik: ”rett kvalitet, rett tid og rett pris”. Det betyr for den kollektive godsbransje, som LTL representerer, forutsigbarhet og punktlighet. Dårlig vedlikeholdt tilbud i infrastrukturen innebærer i så måte et kvalitetstap, som i sin tur rammer forbrukere og produksjonsbedrifter.
Manglende vilje til å etterleve det hardt tiltrengte løftet i samferdselssektoren, betyr med andre ord at regjeringen unnlater å satse på økt kvalitet og konkurranseevne for norsk næringsliv. Med andre ord svekkes mulighetene for enda mer effektiv fremføring av gods og tilhørende økning i verdskapingen, som i dette tilfelle i særdeleshet kommer distrikts-Norge til gode, der en stor del av produksjonsbedriftene holder til.
