Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Den svenske statsministeren Stefan Löfven har til felles med den tyske forbundskansleren Angela Merkel at han er på sitt siste toppmøte i EU. Merkel har den uslåelige rekord med 107 møter. Löfven når 66 med det møtet som avsluttes fredag formiddag.
De to, som ofte i EU-sammenheng har vært enige, skiller lag på et viktig område: Holdningen til atomkraft.
Merkel satte i gang avviklingen av tysk atomkraft. Den er nesten ferdig.
– Stor rolle
Löfven slår fast at atomkraften er viktig for Sverige energimiks.
– Den kommer til å være det i lang tid. Den kommer til å spille en stor rolle under hele energiomstillingen, og det vil jeg ta opp på møtet, sa han på en pressekonferanse her i Brussel torsdag formiddag.
Dette skal den svenske statsministeren fremføre på toppmøtet.
Men han kommer ikke til å bruke ordet om at den er bærekraftig, slik store deler av den borgerlige opposisjonen har krevd av ham.
–Det er det ikke flertall for i Riksdagen, slo han fast.
Atomkraft nasjonalt ansvar
I EU er energimiksen, hvilken form for energi et land bruker, et nasjonalt ansvar. Det er 13 land i EU som i dag har atomkraft.
Energikrisen har gitt nytt liv i debatten om atomkraft. Kommisjonen skal snart konkludere om den mener at atomkraft skal få merkelappen grønn, noe som er meget omstridt i EU. Kommisjonen har sålangt skjøvet på denne avgjørelsen. Den var ventet i høst, men det er usikkert om den kommer i år.
Energikrisen stor sak
Energi og klimaspørsmål blir et betydelig tema på møtet som samler EUs stats- og regjeringssjefer. I første rekke er det energikrisen i Europa dette handler om. De skyhøye gassprisene har drevet strømprisen opp.
Toppmøtet kommer til å samle seg om ganske generelle formuleringer og støtte Kommisjonens såkalte verktøykasse. Den foreskriver smertelindring, nemlig at medlemslandene kan skrive ut sjekker til folk som får store økonomiske problemer. I tillegg vil det kunne gis statsstøtte til bedrifter som kommer i vansker og lettelser i energiskatter og avgifter.
Rør ikke markedet
Men flere EU-land trykker på for at mer drastiske tiltak som samordnet innkjøp av gass, og prisregulering av gass og strøm.
Polen har før dette møtet signalisert at det sammen med andre EU-medlemmer fra det gamle Øst-Europa vil at EU reduserer sine klimaambisjoner. De får blant annet sterk støtte fra Ungarn. Konkret peker de på at EU-kommisjonens store pakke med lovforslag, kalt «Fit for 55», bør barberes. Konkret at man for eksempel kutter ut forslagene om å innordne bygninger og veitransport i et kvotesystem. Noe som kan øke prisen på drivstoff og oppvarming av hus.
– Det får ikke innebære at vi trekker oss når det gjelder klimaomstillingen, for den er det helt avgjørende at vi fortsetter med. Det får heller ikke føre til nye felles tiltak i EU som finansieres av nye skatter. Vi får holde oss til det vi har, understreket Löfven.
Den svenske statsministeren mente at en burde trekke den lærdommen av energikrisen at EU-landene må satse mer på fornybar energi, for nettopp å bli mindre avhengig av importert gass fra Russland.
EU-landene importerer i dag 90 prosent av all gass de bruker. Russland er den største kilden, Norge er den nest største i EU-markedet.
Kontroversielt gass-forslag i fersk EU-rapport
