Det finnes hundrevis av små og store bølgekraftprosjekter verden over, men de færreste kommer så langt at de kobles til strømnettet og drives kommersielt.
Nå har det nordiske kraftnettet fått sine første leveranser av bølgekraft, melder Fortum. For to uker siden begynte et bølgekraftverk utviklet av det svenske teknologiutviklingsselskapet Seabased AB, å produsere strøm snaut åtte og en halv kilometer ut i havet utenfor Smögen i Sötenäs på den svenske vestkysten.
Gjennombrudd
Mats Leijon, professoren bak teknologien og for tiden administrerende direktør i Seabased, mener oppkoblingen til det svenske strømnettet er et gjennombrudd for teknologien han og medarbeiderne har utviklet gjennom de siste 15 årene. Seabased ble etablert i 2001.
– Vi har jobbet hardt i mange år. Nå mener vi at vi allerede har bevist at vi kan få helheten til å fungere. Det har aldri før vært koblet bølgekraft til det nordiske kraftnettet på dette nivået, sier Leijon til Teknisk Ukeblad, og forteller at han gjennom årenes løp har uteksaminert hele 18 doktorander innen teknologien.
Havarerte i Norge
Veien dit har vært lang. Bølgekraftteknologien er tidligere testet i Norge, men da med svært labert resultat.
I 2009 besøkte Teknisk Ukeblad pilotprosjektet i havgapet på Sunmøre, hvor et 40 kilowatts pilotanlegg ble koblet til det lokale strømnettet. Det ble ikke en suksess.
– Vi fikk aldri en eneste kilowattime inn på strømnettet. Det var så omfattende feil på anlegget at Vattenfall valgte å avslutte hele prosjektet, sier energiingeniør Svein Vassbotn i kraftselskapet Tussa til Teknisk Ukeblad.
I etterkant har altså Fortum og svenske Energimyndigheten fattet interesse for teknologien. Fortum, som driver bølgekraftverket, har sammen med svenske Energimyndighetene finansiert deler av av utbyggingen. I 2010 bevilget sistnevnte 139 millioner svenske kroner til prosjektet.
– Det er veldig bra de endelig har lyktes, sier Vassbotn.
Første av sitt slag
Bølgekraftverket består av en bøye med en diameter på seks meter, koblet til en lineær generator plassert på et betongfundament på havbunnen. Energien i bølgebevegelsene overføres til generator via kabler.
Konstruksjonsformen gjør ifølge Seabased bølgekraftverket utenfor Satenäs til verdens første av sitt slag - et bølgekraftverk bestående av flere enheter og verdens første transformatorstasjon under vann.
Les mer om hvordan teknologien virker her.
I øyeblikket er totalt 36 bølgeenergi-konvertere installert på havbunn utenfor Smögen, ifølge Fortum. Systemet er i øyeblikket i prøveproduksjon og skal ifølge NyTeknik utvides med flere bøyer.
Leijon sier det finnes over 260 bølgekraftkonsepter verden over, enten på papir-, demo- eller uttestingsstadiet.
– De færreste av dem har levert på den måten vi har gjort nå, sier han til Teknisk Ukeblad.
Ikke nordisk marked
Bølgekraftverket er koblet til strømnettet via en ti kilometer lang sjøkabel. Leijon har ikke oversikt over hvor mye elektrisitet kraftverket har levert så langt. Han vil heller ikke spekulere i hvor mye elektrisitet bølgekraftverket vil levere til strømnettet i løpet av et år.
Ifølge tidligere pressemeldinger fra selskapet består utbyggingstrinnet av 1 megawatt, med et endelig mål om å bygge et kraftverk med en effekt på totalt ti megawatt.
– Vi tenker ikke så langt fram nå. Vi tar ett steg av gangen, og jeg vil heller ikke si for mye om hva vi skal gjøre framover, men jeg tror neste utbyggingstrinn blir et annet sted i verden, som for eksempel har bedre subsidieordninger for havenergi, sier Leijon og fortsetter:
– Markedet for bølgekraft er ikke her, men jeg tror Norden er et godt sted å drive ingeniørkunst for teknologiutvikling, sier Leijon.
Krevende
– Hvorfor er det så vanskelig å lage et bølgekraftverk som fungerer?
– Bølgekraft består av tre deler, først skal bølgebevegelsen omdannes til en mekanisk bevegelse, som skal forvandles til elektrisk energi, som igjen skal føres inn i kraftnettet. Man må få til alle tre stegene i prosessen og tenke helhet, men det er det få som klarer, sier Leijon til Teknisk Ukeblad.
En annen ting er at konstruksjonen og teknisk utstyr utsettes for store krefter i havet. Det har Seabased tatt hensyn til i sitt design.
– Bølger kan som kjent bli svært store. Den høye effekttettheten gjør at bølgene lett slår i stykker utstyr, det har vi sett fra tidligere forsøk. Det er bakgrunnen for at vår generator er plassert på bunnen, sier Leijon.
Leijon beskriver bølgekraftverket som et stort semi-kommersielt demoforsøk. Prosjektet ledes av Seabased AB og er et samarbeide mellom Seabased AB, Fortum og svenske Energimyndigheten.
Bølgekraftverket befinner seg forøvrig i samme område som den svenske flytende vindmøllen Seatwirl, en alternativ flyterteknologi til Statoils havvindflyter Hywind.
