Eksplosjoner på Solens overflate kaster regelmessig ut høyenergipartikler, og noen ganger kan solstormene være så kraftige at de påvirker teknisk utstyr. To eksempler i moderne tid er et omfattende strømbrudd i Quebec 1989 og i Malmö 2003. Fenomenet har blitt studert i løpet av de siste 70 årene, og i tillegg til å slå ut strømforsyningen vår, kan solstormene blant annet påvirke kommunikasjonssystemer, satellitter og flytrafikken.
I 1956 ble Jorden rammet av den kraftigste solstormen som har blitt målt i vår samtid. Men det finnes bevis for at Solen noen ganger får utbrudd som er ti ganger kraftigere enn den registrerte rekorden.
Tidigere har man kjent til to slike hendelser som har inntruffet i historisk tid – år 775 samt 994. De ble oppdaget da man tittet på borekjerner av is fra Grønland, i form av beryllium-10 og klor-36. Dateringen som ble satt til henholdsvis begynnelsen og slutten av vikingtiden, ble bekreftet av årringer på gamle trær.
- Nasa-sonde: Beveget seg historisk nær solas overflate
Nå har Lunds Universitet funnet et tredje superutbrudd som rammet Jorden år 660 f.Kr. Solstormen var like potent som den kraftigste av de to etterfølgende, og oppdagelsen peker mot at hendelsen er vanligere enn det man hittil har trodd. Hvordan ville vårt oppkoblede samfunn ha blitt påvirket hvis dette skulle skje nå?
– Hvis denne solstormen hadde kommet i dag, kunne den ha fått ødeleggende virkninger for det høyteknologiske samfunnet vårt, sier geologiprofessor Raimund Muscheler ved Lunds universitet.
Resultatene av den nye studien har blitt publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). Muscheler var også med på det forskningsarbeidet som fant de to andre super-solstormene. Og selv om denne typen hendelser er uvanlige, viser forskningen at de kommer naturlig med jevne mellomrom. Nå vil Raymond Muscheler at vi skal øke samfunnets beskyttelse mot solstormer, med en forhøyet beredskap og en økt bevissthet rundt sårbarheten vår – og hvor alvorlig situasjonens er.
– Forskningen vår peker på at risikoene undervurderes i dag. Beredskapen må økes, sier Muscheler.
Nå har Vetenskapsrådet bevilget professoren forskningsmidler til et fireårig prosjekt som skal gi oss bedre kunnskap om hvor vanlig forekomsten av enorme solstormer kan være.
Denne artikkelen ble først publisert på nyteknik.se
- Forsker på solstormer: 11 raketter skal skytes opp fra Andøya
