Svenska Kraftnät (SvK) advarer mot at uberegnelige vindkraftverk presser ut stabil og pålitelig kjernekraft og øker risikoen for akutt strømmangel.
Den siste tiden har nemlig eierne av de svenske kjernekraftverkene kunngjort at de planlegger å stenge de fire eldste reaktorene allerede før 2020.
Lave kraftpriser gjør at kjernekraftverkene ikke lenger er lønnsomme. Samtidig gjør elsertifikatstøtten at det bygges stadig nye vindkraftverk, som naturlig nok kun produserer strøm når det blåser.
Dette øker faren for strømmangel både i den sørlige delen av Sverige og på det norske Østlandet, advarer SvK.
Norsk gjennombrudd:Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
– Luksus-perspektiv
Advarselen gis i et høringsinnspill til en rapport Thema Consulting Group har laget for Elmarkedsgruppen i Nordisk ministerråd.
Thema-rapporten anbefaler en rekke justeringer som kan styrke forsyningssikkerheten i det nordiske kraftsystemet. Men den gir ikke uttrykk for at situasjonen er dramatisk.
Svenska kraftnät er imidlertid kritisk til at rapporten beskriver kapasitetssituasjonen i Norden som «ganske robust», og at det «sannsynligvis» er tilstrekkelig topplastkapasitet og fleksibilitet i det nordiske kraftmarkedet de neste 15 årene.
«Svenska Kraftnäts oppgave er å sørge for balanse mellom produksjon og forbruk til enhver tid, og vi kan ikke koste på oss den luksus å anlegge det perspektivet som rapporten gjør», skriver den svenske sentralnettoperatøren.
Les også: – Nissan Leaf får 25 prosent større batteri
– Risikabel importavhengighet
Det mest ekstreme scenarioet i Thema-rapporten er om 50 prosent av de svenske kjernekraftverkene er ute av drift og to forbindelser mellom Tyskland og Sverige er ute av drift ved en kald og tørr vinter.
I dette tilfellet vil det være et underskudd i den sørlige halvdelen av Sverige (SE3 og SE4) og det norske Østlandet (NO1) på hele 5300 MW (se kartet). Det tilsvarer kraftproduksjonen fra fem atomreaktorer, og må dekkes inn med import og forbruksreduksjoner.
SvK skriver at scenarioet ikke er spesielt ekstremt, «men noe vi må forberede oss på å kunne håndtere».
Derfor vil det ifølge den svenske sentralnettoperatøren være nødvendig å tilføre systemet stabil kraftproduksjon på en eller annen måte.
SvK advarer mot å tro at alle vanskeligheter kan løses med import fra nabolandene. Det er «risikabelt og ikke holdbart», ifølge brevet.
Spesielt problematisk blir dette siden de fleste land nå bygger ut vindkraft i stor skala og alle kommer til å være avhengig av at det blåser, enten i eget land eller i nabolandet.
Den svenske sentralnettoperatøren viser også til at forbruket i stor grad er høyt på samme tid i alle de nordiske landene.
«Det gjør utfordringen større for de nordiske landene som med høy sannsynlighet blir avhengig av at det finnes et overskudd, det vil si at det blåser, i Polen, Tyskland, Nederland og i framtiden i Storbritannia når det ikke blåser i Norden».
«Alle kan ikke stole på import ved høye forbruksnivåer», skriver SvK.
Les også: 46.150 solceller skal forsyne flyplassen med strøm
– Kabler forverrer situasjonen
De advarer også mot at for mange kabler mellom landene skaper problemer.
«Flere forbindelser mellom land skaper et mer effektivt kraftmarked med handel mellom land, men bidrar på lengre sikt til at produksjonskilder som leverer fleksibel effekt konkurres ut i større områder, noe som forverrer effektproblematikken», heter det i brevet.
SvK viser også til at det er store begrensninger i de tyske og polske kraftnettene, og at de tyske sentralnettoperatørene derfor ofte begrenser kapasiteten mellom Tyskland og Norden.
SvK mener det derfor må innføres en mekanisme som sikrer den nødvendige effekttilgangen.
«Det er åpenbart når det som etterspørres i markedet er effekt, men det eneste som det går an å kjøpe er energi og når energi dessuten er det eneste som får støtte til å produsere», skriver SvK.
Med effekt menes det momentane strømforbruket, mens det med energi siktes til strømproduksjon over en lengre tidsperiode.
I forbindelse med innføringen av smarte strømmålere håper mange at forbrukerne skal øke fleksibiliteten i kraftsystemet. Men SvK advarer mot å tro at sluttbrukerfleksibilitet kan løse effektproblemene.
«Man må være klar over at forbruk ikke har samme egenskaper som produksjon. Hurtighet, pålitelighet og repeterbarhet varierer avhengig av hvilken type forbruk det er og usikkerheten rundt tilgjengelighet ved behov er større», skriver SvK.
Les også: Statkraft bygger gigantbatteri i Tyskland
– Usannsynlig med strømutkobling
Direktør for systemdrift og markedsoperasjoner i Statnett, Tom Tellefsen, sier til Teknisk Ukeblad at den norske effektbalansen i utgangspunktet er god, og at det er veldig usannsynlig med strømutkobling på grunn av effektmangel.
– Sverige har i mange år hatt fokus på effektbalansen, mens vi har hatt et mer avslappet forhold til den. For vi har så godt som alltid hatt effektoverskudd, selv ved makslast, sier han.
Bakgrunnen er at Norge har langt mer regulerbar vannkraft enn Sverige.
Tellefsen forklarer at NO1 på Østlandet er et underskuddsområde og alltid kommer til å få importen den trenger fra NO5 og NO2 på Sør- og Vestlandet. Når det er kraftunderskudd, kan prisen bli høy.
– Hvis det er veldig kaldt og lite produksjon, kan vi få samme pris i NO1 som i SE3. Vi kan da få litt anstrengt effektbalanse i NO1 også, sier Tellefsen.
Les også: Billig strøm betyr færre varmepumper
Nasjonal balanse
Men risikoen for at man må koble ut forbruk er likevel langt mindre i Norge enn i Sverige, ifølge Tellefsen.
For til tross for at vi har et felles nordisk strømmarked, er de nasjonale grensene fremdeles viktige. Den nordiske systemdriftsavtalen stiller nemlig krav om nasjonal balanse. Det innebærer at landet som importerer mest eller eksporterer minst, må koble ut forbruket. Tellefsen mener det er veldig usannsynlig at det blir Norge, på grunn av de store mengende fleksibel vannkraft her i landet.
– Hvis det blir et nordisk effektunderskudd, er det størst sannsynlighet for at de må koble ut forbruk i SE4 eller kanskje i DK, sier Tellefsen.
Dermed kan Norge overføre strøm fra andre landsdeler til underskuddsområdet på Østlandet (NO1), samtidig som strømeksporten ut av Norge begrenses for å hindre effektunderskudd og strømutkobling her til lands.
Saker i kø: Krangler om varmepumper over hele landet
