Den svenske Energimyndigheten kunngjorde onsdag at den har satt av 12 millioner kroner til privatpersoner som vil lagre sin egenproduserte strøm.
Opptil 50.000 svenske kroner kan søkerne få, for å få dekket opptil 60 prosent av kostnadene ved lagringssystemet.
Nå kan Norge komme etter.
Lagre solstrøm
Lagringen gjør det mulig for husholdningene å for eksempel ha solceller på taket, og lagre overskuddsstrømmen som produseres på dagtid når ingen er hjemme, slik at den kan brukes på kvelden når behovet er større.
Målet med dette er ifølge Energimyndighten å øke den årlige andelen av egenprodusert kraft.
Det er Svergies län (fylker) som skal behandle søknadene. De 12 millioner kronene er ifølge Energimyndigheten kun en start.
– Neste år kommer det til å bli fordelt mer midler og vi håper at mange er interesserte i energilagringsløsninger i hjemmet, sier Andreas Gustafsson i Energimyndigheten i en pressemelding.
- Ifølge rapport: Så lang tid tar det før et solcellepanel tjener inn seg selv
– Spennende muligheter
I Norge var interessen fra myndighetene til energilagring i hjemmet lenge lunken. Norge har som kjent mye fleksibel vannkraft, og det ble av mange i kraftbransjen sett på som lite rasjonelt å satse på energilagring i den enkelte husstand. Motstanden mot lokal energilagring ser imidlertid ut til å ha blitt mindre.
– Det er spennende muligheter å utforske her, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova til Teknisk Ukeblad.
Han viser til at Enova nå har fått nytt mandat.
– Vårt nye mandat har et tydelig delmål knyttet til styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk, altså å få ned den samlede belastningen i systemet. Da er det interessant å se på lagring, sier Leistad.
- I oktober kom nyheten om at Kjeller-reaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn
Kutte forbrukstopper
Akkurat hvordan Enova skal gjøre dette i praksis, og hvilke typer støtte som eventuelt er aktuelt, er det ifølge Leistad for tidlig å konkludere om.
– Det må vi tenke litt på. Vi får stadig mer lokal produksjon og gjennom digitaliseringen får vi oversikt over hvor store ressurser som ligger i forbrukerfleksibiliteten. Lagring kan være interessant både for å forskyve forbruk og kutte forbrukstopper, sier han.
Det er ikke bare lagring av kraft i batteri som er interessant. Lagring av varme kan ifølge Leistad også bli viktig, i forbindelse med varmtvannsberedere, gulvvarmesystemer og varmekabler.
.png){kind=logo}
– Først bør det komme noen demoprosjekter som viser hva som er mulig å få til, før det rulles ut i stort monn. Og i så fall blir det et spørsmål om dette er et tiltak nettselskaper med forsyningsproblemer skal få lov til å ty til og finansiere, eller om det er noe som bør finansieres av Enova, sier Leistad.
- Men det koster: Her har de løst et 25 år gammelt problem med solcellepaneler
Rask utvikling
Han kan ikke gi noe anslag på hvor lang tid det vil ta før slik uttesting og utrulling vil skje.
– Det må vi komme tilbake til. Det har skjedd mye på teknologisiden, og det har skjedd fort, noe som har gjort dette brått mer interessant, sier han.
– Er det forskjeller mellom det norske og det svenske energisystemet som gjør at det er mer naturlig for dem å starte med støtte til energilagring enn for oss?
– Norge har mye mer regulerbar kraft enn Sverige. Vi er riktignok i det samme nordiske systemet, men reguleringsmulighetene i det norske fornybare kraftsystemet er høyere enn svenskenes, sier Leistad.
- Norsk sol-eksplosjon: – Vi har ristet på ketchup-flasken i tre år. Nå løsner det
