Svenskene startet med kjernekraftproduksjon i 1972 og troner nå suverent på verdenstoppen når det gjelder elektrisitetsforbruk fra kjernekraft per innbygger. I 1999 brukte hver svenske 8263 kilowattimer (kWh) kjernekraft av et totalforbruk på 16.667 kWh. Av en totalproduksjon på 141,8 terawattimer (TWh) i Sverige i år 2000 var 54,8 TWh kjernekraft.
Til tross for den store avhengigheten besluttet den svenske Riksdagen i desember 1997 å avvikle all kjernekraft i landet. Barsebäck 1, som er en av to svenske reaktorer, ble stoppet i 2000. Meningen var at Barsebäck 2 skulle stoppes innen juli 2001, men i september i fjor ble det klart at det ikke vil skje før i slutten av 2003. Regjeringen mente at vilkårene som ble satt i 1997, ikke var oppfylt; at energien som tapes ved en avvikling, skulle kunne erstattes av energisparing og nye energikilder. Selskapet Barsebäck Kraft tror at reaktoren kommer til å leve i mange år til, og ønsker å drive fram til år 2017.
Energimyndigheten, venstre- og sentrumspartiene mener imidlertid at kraftverket likevel kan stenges i 2002. Det mangler mellom en halv og én TWh av de totalt tre TWh ny elektrisitet som må tas fram innen år 2002, men energimyndigheten mener energimangelen ikke lenger må kompenseres fullt ut med egen produksjon. Handel over landegrensene er blitt vanlig, og nye kraftverk bygges der det er mest lønnsomt.
I 2000 kom 54,9 prosent av kraftproduksjonen i landet fra vannkraft, 38,6 prosent fra kjernekraft, 6,2 prosent fra varmekraftverk, 0,3 prosent fra vindkraft. I tillegg ble 3,3 prosent kraft importert. Svenskene deponerer avfall fra kjernekraftverkene i store huler under havet utenfor Forsmark. Ennå finnes ingen lagringsplass for 90.000 kubikkmeter betong og annet radioaktivt materiale fra den forestående rivingen av Barsebäck. Løsningen vil trolig ikke foreligge før i år 2016, ifølge Svensk kärnbränslehantering.
