Fredag dag inngikk regjeringen i Sverige og deler av opposisjonen en avtale om landets energiforsyning.
Ifølge avtalen skal Sverige forlenge elsertifikatmarkedet etter at det norsk-svenske sertifikatmarkedet stenger dørene for nye kraftverk i 2021.
Norge har allerede bestemt å ikke gå videre med elsertifikatene. Da er det ikke bare for Sverige å fortsette uten videre.
I avtalen mellom Norge og Sverige om elsertifikatmarkedet heter det nemlig at om noen av partene ønsker å innføre nytt mål for økning av den fornybare elproduksjonen etter 2020 - innenfor det felles elsertifikatmarkedet - «skal parten konsultere den annen part, hvor blant annet virkninger for markedsaktører og kvotefastsettelse skal vurderes».
Landet kan deretter treffe beslutning om å innføre et nytt mål «forutsatt at endringen ikke gir urimelige konsekvenser for den annen part».
– Dårlig nytt
Direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norsk vindkraftforening (Norwea) sier det isolert sett er dårlig nytt for norsk vindkraft at Sverige velger å bruke subsidier videre og av Norge ikke gjør det.
- Da er det rimelig å forvente redusert lønnsomhet for norsk kraftbransje generelt, sier Galaaen til Teknisk Ukeblad.
- Kan man da risikere at det ikke bygges vindkraft i Norge fordi det blir mer lukrativt å bygge i Sverige?
- Det er ett av flere scenarier. Et annet er at vi fortsetter å godkjenne norske vindparker for elsertifikater og at de godkjennes av det forlengede svenske systemet.
- Altså at svenskene betaler for vindkraftutbygging i Norge?
- Ja, det er ett scenario som har vært diskutert i bransjen. Det viktigste for oss er en tydeligere ambisjon om fortsatt utbygging i Norge fra regjeringen, så får man se hvilke virkemidler utover kraftmarkedet som behøves, sier Galaaen.
- Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
Norge betaler for svensk vindkraft
- Er det sannsynlig at svenskene blir nødt til å betale for norske vindkraftverk når de forlenger sitt sertifikatmarked?
- Det vil vi ikke spekulere i, men vi tenker det kan bli en del av konsultasjonene om en svensk forlengelse, sier Galaaen.
NVE og den svenske Energimyndigheten skal i høst levere rapporter om hvordan en forlengelse fra svensk side kan se ut og hvilke konsekvenser det vil ha.
Om svenske strømkunder blir nødt til å betale for norsk utbygging i årene etter 2021, er det motsatt av hva som har vært situasjonen til nå. I dag betaler nemlig norske strømkunder store summer for vindkraftutbygging i Sverige gjennom det felles elsertifikatmarkedet.
Årsaken er at det meste av kraften som har blitt bygget ut, er kommet i Sverige, mens strømkundene i de to landene betaler halvparten av regningen hver.
Per 1. april var det ifølge NVE satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 15,5 TWh. Av dette komo hele 13,1 TWh i Sverige, mens kun 2,4 TWh i kom i Norge.
Ifølge avtalen skal det bygges til sammen 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i det felles sertifikatmarkedet.
10 reaktorer
I den svenske energiavtalen som ble inngått i fredag, ble partiene også enige om at opptil ti nye atomreaktorer kan bygges i Sverige, skriver NTB.
– Vi kan ikke førtidspensjonere svensk kjernekraft, sa Moderaternas energipolitiske talsmann Lars Hjälmered på en pressekonferanse ifølge nyhetsbyrået. Det skal satses stort på fornybar energi, og målet er 100 prosent fornybar kraft innen 2040.
Samtidig fjernes den såkalte effektskatten på kjernekraft, og det settes ingen dato for når kjernekraften skal fases ut. Opptil ti nye atomreaktorer kan bli bygget som erstatning for eksisterende reaktorer.
I tillegg til Socialdemokraterna og Miljöpartiet, som sitter i regjering, har Moderaterna, Centerpartiet og Kristdemokraterna stilt seg bak den nye avtalen.
