Den svenske regjeringen fører en aktiv politikk for å stimulere til fornybar energiproduksjon. Nylig skrev Teknisk Ukeblad at Norsk vindkraft-forening frykter at all vindkraftutbygging havner i Sverige, hvor man gir betydelige avgiftsfradrag for vindkraft.
Nå har Reinfeldts borgerlige flertallsregjering lagt frem forslag om skattefradrag for mikroproduksjon av strøm, både for bedrifter og private.
60 øre per kilowatttime
Forslaget går ut på å gi skattefradrag på 60 svenske øre per kilowattime, for opptil 30.000 kilowatttimer. Loven skal gjelde fra 1. juli, og vil gjelde for produsenter som mater inn og tar ut strøm i et koblingspunkt på maksimum 100 ampere.
Forslaget er mer generøst enn det forslaget som regjeringen Reinfeldt la frem i høst, som hadde et maksimalt avdrag på 12.000 kroner. Da var det også en begrensning på produksjonsanleggene på 63 ampere.
Loven er nå sendt til Lagrådet, som er Riksdagens siste instans ved lovbehandling.
Les også: – Markedet for småskala vindkraft har på ingen måte tatt av
Vil oppmuntre
– Rundt om i landet finnes det i dag nærmere et tusentall små produsenter av fornybar elektrisitet, som produserer energi fra sol og vind, men også de som produserer elektrisitet fra biogass og vannkraft, skriver Centerpartiets energiminister Anna-Karin Hatt på sin blogg.
Hun skriver at teknologiutviklingen gjør at interessen for mikroproduksjon har økt, og nevner den kraftige prisreduksjonen på solceller i Sverige som et viktig faktor.
– I takt med at fornybar teknologi blir billigere, vokser interessen for å bli småskalaprodusent av elektrisitet. Solcelleprisen har for eksempel blitt halvert på bare et par år. Denne interessen vil Centerpartiet og Allianseregjeringen oppmuntre til.
Les også: Utvikler ørsmå vindturbiner til gadget-bruk
Setter forbrukeren i sentrum
Klimastiftelsen Zero er svært positive til forslaget, og skulle gjerne sett det samme i Norge.
– Det er overraskende å konstatere hvordan solceller behandles forskjellig i Sverige og Norge. Vi har samme kraftsystem og samme type marked. I dag finnes det ingen ingen støtteordninger for solceller i Norge, sier Einar Wilhelmsen, avdelingsleder for fornybar energi i Zero.
Wilhelmsen peker på at solceller er vesentlig dyrere i Norge enn i nabolandene, fordi markedet ikke er kommet i gang.
– Det er en en talende forskjell i måten å tenke på. Svenskene setter huseiere og folk flest i sentrum, og lager en ordning der folk flest enkelt kan være med å bidra. Energiministeren i Sverige sier at det skal være både lønnsomt og enkelt å lage egen strøm, det synes vi er en veldig bra holdning, sier Wilhelmsen.
Les også: De borgerlige lover enøk-fradrag i 2015
– Ikke tilpasset de små
Det nærmeste vi kommer tilsvarende ordninger i Norge er forslaget om fradrag for enøk-tiltak for energieffektivsering i hjem. Dette fradraget kom ikke med i årets statsbudsjett. For produksjon i større skala gjelder elsertifikater som insentivordning.
– Solberg-regjeringen har sagt at det skal komme et skattefradrag på enøk-tiltak, dette må også omfatte solceller, akkurat som i Sverige. Dagens elsertifikater blir gjerne nevnt som et tiltak for grønn produksjon. Elsertifikater er veldig bra virkemidler, men er tilpasset de store produsentene, ikke et lite solcelleanlegg på taket, sier Wilhelmsen.
Loven må også godkjennes av EU-kommisjonen. Kostnaden for skatteavdraget beregnes til 11 millioner svenske kroner i 2014 og 25 millioner i 2015, skriver det svenske magasinet Ny Teknik.
Teknisk Ukeblad har bedt om en kommentar fra Olje- og energidepartementet. De har foreløpig ikke svart.
Les også:
Siemens vil ha slutt på subsidier til solceller på bygg
– Solceller fungerer bedre i Norge enn både forvaltningen og vi hadde trodd
Frykter at svenskene har ført Norge bak lyset med ekstremt gode skattefradrag
