Den svenske Energimarknadsinspektionen (Ei) nekter Statkraft å tjene penger på Baltic Cable, som går mellom Trelleborg i Sverige og Lübeck i Tyskland.
Kabelen på 600 MW eies av selskapet Baltic Cable AB, som er heleid av Statkraft.
Ei hevder nemlig at inntektene fra kabelen kun kan brukes til å garantere at kabelen virker eller for å gjøre investeringer i nettet som sikrer eller øker overføringskapasiteten.
227 millioner
Den svenske tilsynsmyndigheten krever derfor at Baltic Cable AB setter 227 millioner kroner som de har tjent på kabelen mellom juli 2013 og juli 2015, inn på en separat internkonto til det blir mulig å bruke pengene til disse formålene.
Om ikke Statkraft fulgte kravet, krevde Ei 5 millioner kroner i straffegebyr per måned.
Det var bransjemediet Montel som først omtalte saken.
Siden mai 2010 er hele ledningens kapasitet blitt tilbudt markedet gjennom såkalt markedskobling. Det betyr at Statkraft selv ikke kan styre over hvem som skulle selge strøm på kabelen. Dette ordnes isteden gjennom at kraften «automatisk» eksporteres til det det landet hvor prisen er høyest.
Inntektene fra kabelen kommer ved at prisen svært ofte er høyere på den ene siden av kabelen enn på den andre.
Kan bli dyrt: Johan Sverdrup-kabelen krasjer med Statnetts Englands-kabel
Tilpasset nettselskapene
Baltic Cable AS har overfor Ei argumentert med at regelverket for bruk av inntektene ikke passer for selskapet, siden det ikke er å anse som systemansvarlig for et transmisjonssystem.
Et typisk eksempel på et slik selskap ville for eksempel være Statnett, som bruker inntektene fra utenlandskablene på å investere i nye kabler eller på å sette ned nettleia i sentralnettet, uten å ta det ut i overskudd til eierne.
Baltic Cable AB har ment at regelverket for utenlandskabler kun er tilpasset slike typiske sentralnetteiere, som får både kostnader og risiko båret av nettkundene.
Selskapet har derimot ingen nettkunder, og dermed heller ingen nettinntekter. Det betyr at selskapet bærer alle kostnadene og all risikoen ved investeringen. Både risikoen for at kabelen skades og må repareres, og risikoen for at prisene mellom Tyskland og Sverige blir så like at det ikke blir noe penger på å overføre kraft mellom landene.
Ifølge Baltic Cable bør derfor inntektene fra kabeloverføringen brukes til å kompensere selskapet for at det må bære disse kostnadene og risikoen.
Les også: Denne sjøkabelen er 109 kilometer lang og veier 200 tonn
Har anket
Pressetalsmann Lars Magnus Günther sier til Teknisk Ukeblad at Statkraft har anket avgjørelsen fra Ei. Selskapet er nå i ferd med å utarbeide den endelige klagen, som skal leveres til høsten.
.png){kind=logo}
Han forteller at saken skal behandles i Förvaltningsrätten i Linköping, men at den ennå ikke er berammet.
Siden saken skal opp i retten, ønsker ikke Günther å kommentere saken ytterligere.
- Se NO2-«skyen» over Oslo: Selv ikke de mest omfattende listene med tiltak vil være nok
