Bare halvparten av de 100 plassene ved petroleumsutdanningen ble fylt opp i fjor. I år er søkingen til Fakultetet for geofag og petroleumsteknologi ved NTNU enda dårligere.
Ødeleggende
– Nedgangen kom plutselig, sier dekanus Ole Bernt Lile , som også er professor ved universitetets Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk.
Lile tror at alt snakket om snarlig å bygge opp ny industri til erstatning for synkende oljeinntekter i fremtiden, har undergravd rekrutteringen.
– Det norske folk tar oljepengene som en selvfølge og tror at de kommer av seg selv. Samtidig har inntrykket festet seg at toppen i offshorevirksomheten er nådd – og at fremtidige karrieremuligheter ligger andre steder. Utrolig mange er ført bak lyset, sier Lile til Teknisk Ukeblad.
– 100 år til
30 år etter at Norge startet utvinning av olje og gass, er bare 20 prosent av disse ressursene utvunnet. – Virksomheten på norsk sokkel vil vare i 100 år til, ifølge Oljeindustriens landsforening (OLF). 100 nye felt venter på å bygges ut.
Petroleumsutdanningen ved NTNU har begynt med lobbyvirksomhet både internt på universitetet – og eksternt – for å gjøre disse kjensgjerningene bedre kjent.
– Jeg er ikke uenig i at vi skal bygge opp annen industri. Men ifølge prognosene vil olje- og gassvirksomheten være like høy i 2030 som i 1990. Produksjonsbølgen, som vi er på toppen av, forskyves stadig fremover fordi så mange småfelt bygges ut. Disse nye feltene krever enda flere sivilingeniører, sier Lile.
Mangler ikke ressurser
1300 sivilingeniører i petroleumsfag er uteksaminert fra Trondheim. Denne grenen av utdanning og forskning ved NTNU mangler ikke ressurser. Petroleumssenteret på Lerkendal ble gitt i gave fra fem oljeselskaper, og her boltrer studentene seg i velutstyrte laboratorier. Støtten fra industrien til petroleumsutdanningen har ikke minket, på tross av at oljeselskapene og verftsindustrien i fjor sa opp folk i tusentall.
En rekke samarbeidsavtaler med oljeselskapene gir studentene mulighet til prosjektarbeid under realistiske forhold. Blant annet har de tilgang til alle data fra Gullfaks-prosjektet. Nylig har Norsk Hydro bevilget penger til et visjonarium ved NTNU – et virtual reality-laboratorium med cave-teknologi.
Største IT-forbruker
Jon Kleppe , professor og insituttleder ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk på NTNU, deler Ole Bernt Liles bekymring for rekrutteringen. Kleppe peker på at halvparten av all eksternt finansiert forskning ved NTNU og Sintef er betalt av oljeindustrien. 60 prosent av studentene ved fakultetet for geofag og petroleumsteknologi studerer oljefag.
Kleppe og Lile rister på hodet over uttalelsene til den norske nærings- og handelsministeren Grete Knudsen tidligere i år. Hun påsto at norsk IT-næring skal ha passert petroleumssektoren i omsetning. – Det er mange måter å bruke statistikk på. Oljeindustrien og geofysikken er den største forbrukeren av informasjonsteknologi her i landet.
Nå håper Kleppe og Lile på å få til en ordning med intern overflytting ved NTNU; at kvalifiserte søkere som ikke får plass ved andre studier, tilbys plass på petroleumsfag. – NTNU har et nasjonalt ansvar for å skaffe sivilingeniører til en bransje som er så viktig for landet, understreker de.
