Syv land er i forhandlinger om å få bruke det norske CO2-lageret 

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) jubler over at syv land nå er i kontraktsforhandlinger om å få bruke det norske CO₂-lageret Northern Lights. 

Onsdag kveld reiser Aasland til Brussel, der han skal delta på en egen konferanse om Northern Lights, i tillegg til at han skal møte EUs klimasjef Frans Timmermans.

Det skjer samtidig som Northern Lights er i kontraktsforhandlinger med konkrete prosjekter i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Storbritannia og Sverige om bruk av lageret. I tillegg foregår det samtaler med en rekke andre – nærmere 30 aktører alt i alt.

– Det begynner å bli kø for å få brukt Northern Lights til å lagre CO₂, sier Aasland til NTB.

Kapasitet på 1,5 millioner tonn

Han er begeistret over utviklingen.

– Vi kommer nå til å starte arbeidet med å få skrevet under avtaler med andre land om å lagre CO₂ på norsk sokkel. Det er et viktig grep og en utrolig mulighet, sier han.

Målet er å få etablert et nytt marked for fangst og lagring av CO₂.

I første fase vil Northern Lights ha kapasitet til å lagre rundt 1,5 millioner tonn CO₂ i året. Det er ventet at omtrent halvparten av denne kapasiteten vil bli beslaglagt av de to norske industriaktørene som er del av det norske Langskip-prosjektet, sementfabrikken til Norcem og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Dersom de vedtar å bygge ut andre fase av lageret, vil det få en kapasitet på i hvert fall 5 millioner tonn i året. 

Målet er at CO₂-lageret skal være klart til å tas i bruk i 2024.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Nye PC-er visker ut forskjellene mellom fysiske og virtuelle møter

50 millioner tonn CO2

At det er mange aktører som vil lagre CO₂ på norsk sokkel, er for øvrig ikke nytt. Alt i 2019 signerte syv selskaper intensjonsavtaler om å lagre CO₂ i Northern Lights-lageret. Siden har antallet økt. 

I fjor vår kunne Northern Lights melde at de hadde en rekke intensjonsavtaler med selskaper og bedrifter i Norge og resten av Europa, som til sammen representerer utslipp på – og potensial til å lagre – 48 millioner tonn CO₂ i året. Mer enn det som lagres globalt i dag.

Senest i mai ble det inngått en intensjonsavtale med avfallsselskapet Cory i London, som vil lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig fra 2030.

I tillegg til Northern Lights er det to andre CO₂-lagre under planlegging på norsk sokkel. Polaris i Barentshavet skal etter planen lagre CO₂ fra produksjon av ammoniakk fra naturgass i Finnmark. Equinor har også planer om et lager med en kapasitet på 20 millioner tonn CO₂ i året, som har fått navnet Smeaheia. Med denne kapasiteten ser de for seg å bygge CO₂-rør fra kontinentet. 

Videre er det utlyst nok en lisens for å lagre CO₂ på sokkelen, hvor tre selskaper har meldt sin interesse. 

Det er også en rekke andre CO₂-lagre under planlegging i Europa, særlig i Storbritannia og Nord-Europa. 

Rystad Energy mener Norge derfor må få opp dampen på CO₂-fangst og -lagring og at vi bør ha et mål om å lagre 50 millioner tonn CO₂ i året innen 2030.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Et viktig skritt mot enda smartere boliger

Les også

Finland skal lagre militært utstyr i Norge