Det er det australske nasjonale vitenskapsbyrået SCIRO som har laget rapporten om hvordan de ser utviklingen i verden framover.
Forskerne har gått gjennom den tidligere rapporten Our Future World publisert i 2012, der man også trakk fram megatrender i verden i et 20-årsperspektiv. Nå har man i tillegg trukket inn store nye hendelser, som covid-19-pandemien og krigen i Ukraina.
Nødvendig med forståelse
Sjefen for SCIRO, Larry Marshall, mener at forståelsen av megatrendene er viktig slik at man kan få til innovasjon og nyskapning for å gjøre oss i stand til å møte utfordringene vi står overfor de neste 20 årene.
– Vi har muligheten nå til å bruke vitenskapen til å skape den typen verden vi ønsker å leve i – men vi må handle nå, og vi må gjøre det sammen.
– For eksempel kan Australia benytte seg av sin vind- og solkapasitet og investere i digital innovasjon for å skape nye jobber og velstand, sier Marshall.
Kongsberg-Gruppen har inngått milliardkontrakt med Australia
Folkelig tillit
Medforfatter av rapporten, Dr Claire Naughtin, sier at tillit er et sentral tema i rapporten. Hun understreker at det er svært viktig med folkelig tillit til institusjoner, teknologien, forsyningskjedene og sikkerheten de neste to tiårene.
– Rundt 70 prosent av australierne stoler i dag ikke på AI-systemer (kunstig intelligens), men de ville være mer villige til å bruke disse systemene hvis etikken rundt teknologien var på plass.
Hun mener at den siste oppdateringen av de globale megatrendene er viktig både for å se hva som har endret seg det siste tiåret – og gi oss viktig innsikt i hva som venter oss.
– Som flyingeniører bruker vindtunneler for å teste robustheten til nye fly, kan vi bruke disse megatrendene til å utvikle og teste fremtidige strategier for å sikre at de er robuste, uansett hva fremtiden bringer, understreker hun.
Megatrendene
De sju megatrendene som trekkes fram i rapporten, er:
1) Klimaendringene og behovet for å tilpasse oss dem: Vi får mer ustabilt og uforutsigbart klima med flere naturkatastrofer. Bare i Australia ventes kommende naturkatastrofer å koste landet nesten tre ganger mer i 2050 enn i 2017.
2) Ressursbevissthet og grønn omstilling: Verden vil blant annet merke knappere vann- og matforsyninger. Det trengs derfor økt bevissthet om å finne løsninger på våre begrensede ressurser – gjennom blant annet syntetisk biologi og framstilling av alternative proteinkilder. Dessuten er det nødvendig med utvikling av avanserte resirkuleringssystemer og energiomstilling med netto-nullutslipp. Innen 2025 forventes fornybar energi å overgå kull som primær energikilde.
3) Helseutfordringene: Den post-pandemiske verdenen har forverret eksisterende helseutfordringer. Vi får dessuten en økende aldrende befolkning og økende byrde av kronisk sykdom. Risikoen for smittsomme sykdommer og nye pandemier øker – det samme gjør faren for flere bakterier som er resistente mot antibiotika i bruk i dag. Det er ifølge forskerne helt nødvendig å iverksette tiltak for møte de kommende, store helseutfordringene. Psykisk helse trekkes også fram. En av fem australiere rapporterer om sterke eller svært sterke psykiske plager.
4) Geopolitiske endringer: Forskerne peker på at vi går en usikker framtid i møte på grunn av geopolitiske spenninger og militær opprustning. Samtidig som den globale økonomien krympet med 3,2 prosent i 2020, steg de globale militærutgiftene til rekordhøye 2,9 billioner dollar (over 28 billioner kroner). Vi har dessuten fått større uforutsigbarhet i den globale handelen. I samme slengen nevner forskerne økningen i nettkriminalitet. Bare i Australia økte nettkriminaliteten med 13 prosent i 2020 sammenlignet med året før.
5) Digitalisering: Pandemien førte til en boom i digitalisering, bruk av hjemmekontor, økt bruk av netthandel og nettjenester også på nye områder som helse. Bruk av digitale valutaer er i ferd med å bli vanlig. Forskerne understreker at selv om pandemien fremskyndet et digitalt skifte, ligger vi enda langt unna vår digitale kapasitet. Ekspertene forventer at etterspørselen etter digital arbeidskraft vil øke med 79 prosent fra 2020 til 2025.
6) Kunstig intelligens (AI): Det har vært en eksplosjon i bruken av AI – både på det vitenskapelige feltet og på tvers av praktisk talt alle industrisektorer de siste årene. Utviklingen ventes å fortsette med full styrke.
7) Den menneskelige dimensjonen: Det er viktig med et sterkt folkelig press for at beslutningstakerne skal være åpne, rettferdige og lede et tillitsbasert styresett, med vekt på en god miljø- og sosialpolitikk.
Riksrevisjonen: Kritiserer Forsvaret
