Norsk industri er fortsatt i en tidlig fase når det kommer til bruk av kunstig intelligens (KI). KI kan analysere store mengder data og slik gi verdifull innsikt som ellers hadde vært vanskelig tilgjengelig. Det kan hjelpe selskaper med å optimalisere driften, for eksempel ved å redusere kjemikalier, vann og energi i produksjonsprosessen. Denne muligheten til å effektivisere og optimalisere er ofte motivasjonen bak bedrifters innkjøp av KI-verktøy. Imidlertid er det store muligheter til samtidig å styrke selskapenes bærekraftsarbeid på en kostnadseffektiv og smart måte. For bærekraft er mer enn rapportering og CO2-utslipp.
Vis fram besparelsene
Mangel på kunnskap, tid og ressurser er noen av barrierene som hindrer bruk av KI i norske bedrifter. Bevis på tids- og kostnadsbesparelser er derfor spesielt viktig i startfasen for å legitimere satsingen internt. Nye reguleringer og rapporteringskrav «stjeler» mye av ressursene satt av til bærekraft og innebærer mindre tid til å utvikle og teste nye bærekraftige løsninger.
Vi har syv råd til norske industribedrifter som vil komme i gang med KI og samtidig bli mer bærekraftige:
- Senk terskelen for å eksperimentere: Bare start! Det er bedre å begynne i det små enn å ikke gjøre noe. Skap rom for pilotering og eksperimentering med KI som verktøy i mindre prosjekter eller oppgaver som bygger kompetanse og læring raskt. Husk at det er viktigere å komme i gang med prøving og feiling enn å bruke lang tid (og masse penger) på å lage «den perfekte» strategien. Husk at dere ikke trenger å gjøre dette alene og bygge opp en egen KI-avdeling. Det finnes mange løsninger for selskaper som vil komme i gang.
- Lag en plan: Lag en plan, kall det strategi om du vil, og gjør den godt kjent i hele organisasjonen. Definer tydelig i planen hvordan KI kan støtte opp om bærekraftsarbeidet og omvendt. Ikke gjør det for komplisert og omfattende. Husk råd 1!
- Sikre forståelse for tidshorisont: Skap aksept for at KI og bærekraft er to områder det tar tid å bygge opp. Man må være villig til å bruke ressurser over tid, for det er sjelden «plug and play». Plukk de lavthengende fruktene først, og del resultatene med hele organisasjonen. Ikke vær redd for å kommunisere både utfordringer, skuffende resultater og selvfølgelig suksesshistoriene. Det er viktig for å trigge interesse og sikre forankring i hele selskapet.
- Sikre tilstrekkelige ressurser: For mange er KI og bærekraft noe som kommer i tillegg til andre driftsoppgaver. Resultatet er at det da fort blir nedprioritert. Sikre nok dedikerte ressurser til oppfølging av KI og bærekraft, inkludert samhandling på tvers av avdelinger.
- Øk kompetansen internt: KI bør fremmes som et arbeidsverktøy alle kan benytte seg av, ikke et verktøy kun for «spesialistene». Sørg for at flest mulig får utdanning og opplæring i KI og bærekraft, slik at ansvaret kan fordeles på flere enn noen få utvalgte nøkkelpersoner.
- Ikke undervurder datafangst: KI er ikke magi og kan ikke erstatte manglende rutiner og kunnskap, men den kan være et nyttig og effektivt styringsverktøy. Du kan ikke lage gull av gråstein. KI krever tilgang til mye data, data av kvalitet og struktur på dataene. Dra på fisketur! Selskapet kan ha en skjult gullgruve i dagens data. Involver hele organisasjonen i å kartlegge datatilgang og se hva som kan brukes og hvordan.
- Tenk bærekraft ut over rapportering: Bærekraftsavdelingen og de som jobber med produksjon må snakke (mer) sammen. KI kan være et nyttig verktøy i arbeidet med selskapets bærekraftsrapportering og vesentlighetsanalyser (en form for risikoanalyse), bidra til å identifisere aktuelle bærekraftstiltak og frigjøre tid til bærekraftsarbeid ut over rapportering.
Kronikken er skrevet av Hanne Auganes (Alginor), Kristina Kollerud Austrheim (BKK), Tonje Bjørkvik Lindbäck (finans), Monica Gundersen (finans) og Ingibjörg Meyer-Myklestad (Telenor). Den gir uttrykk for forfatternes private meninger.
Ingibjörg Meyer-Myklestad har tidligere sittet i styret i Intelecy og er investor i selskapet.
Legger frem kompromiss: Nå kan Bybanen legges i tunnel
