Den 83 sider lange oljemeldingen er uten nye grep. Kun tidligere vedtatte tiltak er beskrevet. Den gir en oppsummering av tilstanden i norsk oljeindustri og mål for oljeutvinningen uten å beskrive hvordan målene skal nås. Den vekker ikke oppsikt og viser tydelig at regjeringen ikke har mye å fare med. Meldingen er uten bilde på forsiden. Det pleier slike meldinger å ha, men den bildeløse forsiden taler også sitt om innholdet. Det må forbigås i stillhet.
Det eneste positive er at det blir satt av ytterligere en milliard kroner i Forskningsfondet, hvor avkastningen skal øremerkes oljeforskning. - Det er ikke store avkastningen med dagens renter, men det er en begynnelse. Det gir muligheter for rundt 160 millioner kroner totalt til oljeforskning og vil bidra til å videreføre Demo 2000 og Petromax-programmene, understreker Steensnæs.
I neste åndedrag sier han allikevel at han er enig med oljebransjen i at dersom regjeringen skal nå målet om å komme på den langsiktige utviklingsbanen, så er behovet 600 millioner kroner. - Det er fortsatt et stykke dit, sier han.
De store rømmer
Et av hovedtiltakene regjeringen ser for seg, er å redusere kostnadsnivået på sokkelen. Dette blir møtt med skuldertrekninger fra oljeindustrien. - Forstår ikke departementet at vi arbeider intenst med dette hver eneste dag? Vi må avgi rapporter til våre hovedkontorer hver måned om utviklingen og om tiltak for å redusere kostnadene. Dersom vi ikke når målene, får vi på pukkelen, sier sjefen for Norske Shell, Johan Nic. Vold.
Per Terje Vold i Oljeindustriens landsforening (OLF) følger opp: - Det vekker ingen oppsikt i styrerommene at regjeringen ønsker kostandskutt, samtidig som de overlater til selskapene å løse dette.
OLF-sjefen påpeker at de to viktigste ønskene fra oljenæringen, reduksjon i særskatten og volumbeskatningen, er fraværende i regjeringens politikk. Han frykter for oljenæringens fremtid. - Vi er avhengig av å være konkurransedyktige internasjonalt dersom vi skal lykkes. Med den politikken regjeringen legger opp til, frykter jeg for at de store internasjonale selskapene rømmer sokkelen. Oljeselskapene får større avkastning av kapitalen andre steder i verden, sier han.
Frir til de små
Steensnæs ønsker at flere mindre selskaper skal komme inn på sokkelen. Han åpner for skattelette og redusert økonomisk risiko ved leteboring. - Nye, mindre selskaper med annen teknologi kan sikre økt utvinning og gi økt avkastning i haleproduksjonen, sier Steensnæs. Dette er et hovedmål å øke utvinningsgraden for sokkelen og kan ifølge regjeringens beregninger gi ekstra ressurser på rundt 900 millioner Sm 3 oljeekvivalenter. - Eller ressurser tilsvarende halvannet Statfjordfelt. Til det trenger vi ny teknologi, sier han.
Men Steensnæs blir imøtegått av direktør David Ottesen i Baker Hughes Inteq, med base i Houston, Texas. - Små oljeselskaper er ikke utviklere av teknologi, de er brukere. Som representant for en av de største leverandørbedriftene i industrien, vet jeg at det er de globale selskapene som etterspør og utvikler ny teknologi. Det er deres behov, kapital og risikovilje som danner grunnlaget for teknologiutviklingen. Små selskaper har ikke kunnskap eller kapital nok til å gjennomføre de nødvendige utviklingsoppgavene, slår Ottesen fast.
Taper med høy oljepris
Utfordringen er ikke dagens oljepris eller overskudd.
- Det er fremtiden for norsk oljevirksomhet det er snakk om. Økende etterspørsel etter olje presser prisene i været. Jo høyere oljepris, desto mindre avkastning av kapitalen får oljeselskapene på norsk sokkel, sammenlignet med hva de får andre steder i verden. Med andre ord er norsk sokkel konkurransedyktig ved 12 dollar fatet, men ikke ved 35 dollar fatet. Det er det norske skattesystemet som sørger for dette.
