I desember falt et opphengt tak ned over innbyggere og ansatte på Hvidovre rådhus i Danmark. Entreprenøren som jobbet på taket til bygningen har nå blitt frikjent.
Selv om en entreprenør hadde satt opp stillaser på taket av Hvidovre rådhus og i tillegg samlet byggavfall i en storsekk, var det ikke entreprenørens skyld at et opphengt tak i desember ramlet ned over innbyggere og ansatte i et servicesenter på rådhuset. Det fastslår en skjønnserklæring om ulykken.
«Det er …. skjønnsmannens vurdering at den vesentligste årsaken til kollapsen er at festingen av det opphengte taket til de korrugerte stålplatene har vært kraftig underdimensjonert helt fra oppføringen av eiendommen», konkluderer rapporten om ulykken, der én enkelt person pådro seg lettere skader.
At dette var underdimensjonert dokumenteres klart i rapporten: Det opphengte taket var festet med stropper til et tak av korrugerte stålplater på cirka 0,8 x 0,94 m. I stroppene var det festet et skinnesystem av dels U-profiler og dels hattprofiler. På undersiden av hattprofilene var det festet to gipsplater på henholdsvis 12 og 15 mm. I tillegg var det et cirka 50 mm tykt lag med isoleringsplater. Via ytterligere små stropper under gipsplatene var det hengt opp en avsluttende takplate, som var en perforert lydgipsplate.
Taket hadde blitt satt opp i 1993, da rådhuset ble utvidet med den bygningen som servicesenteret fikk plass i.
Glidelåseffekt
I juni 2018 satte en entreprenør i gang med å renovere fasaden på rådhuset, tilbyggets tilstøtende bygning. Derfor satte håndverkerne opp stillaser på taket til tilbygget. Ifølge skjønnsrapporten medførte vekten av stillaset og byggematerialene at stålbjelkene som stålplatene var festet til fikk en nedbøyning på omtrent 9 mm. Dette burde ikke gi problemer, siden taket var konstruert for å kunne tåle en normmessig snøbelastning som ville ha medført en nedbøyning på 7 mm.
Likevel falt altså taket ned 18. desember.
Video fra overvåkningskameraer viser at nedrasingen begynte i den sørlige enden av lokalet, og deretter spredte seg til resten av rommet. Ifølge rapporten hadde enkelte av de skruene som stroppene var festet til stålplatetaket med blitt overbelastet, slik at de ble trukket ut av platetaket. Dette førte til at de nærliggende skruene ble enda mer belastet, og derfor ble også de trukket ut av taket, og dermed kollapset hele taket som en glidelåseffekt.
Skruer overbelastet
Ifølge skjønnsmannen kan noen av skruene ha blitt trukket ut da taket ble trykket ned mens håndverkerne var i gang med å sette opp stillaset – eller da de tok stillaset ned igjen, slik at taket hevet seg igjen. Men håndverkernes arbeid var ikke den egentlige årsaken til at taket raste ned. Det var derimot de skruene som hadde blitt benyttet.
Ifølge skjønnsmannen har entreprenøren som i sin tid satte opp taket, tilsynelatende «i grove trekk» fulgt anvisningen i de danske «bygg-erfaringsdokumentene» Byg-Erfa blad nr. 37.
Men det var én viktig forskjell mellom den situasjonen som ble beskrevet i Byg-Erfa-bladet, og den situasjonen som var i tilbygget. Byg-Erfa-bladet beskrev nemlig hvordan man monterer et opphengt tak forsvarlig i et tak av betong, og ikke i 0,7 mm tykke korrugerte stålplater.
Derfor ble skruene ifølge skjønnsmannens beregninger kraftig overbelastet.
«Egenvekten av hele det opphengte taket inkludert skinnesystem, brekkjernseffekten ved skruens festing i den korrugerte stålplaten, samt at det var stropper med ca. 0,8 x 0,94 meters avstand, medfører at skruene er overbelastede med ca. 1,6 ganger sin bæreevne. Det vil si at fra oppførelsen av det opphengte taket i ca. 1993 har festene til det opphengte taket vært kraftig underdimensjonert.»
Nedbøyningen og vibrasjonene fra entreprenørens arbeide kan ha fått noe av skruene til å løsne. Men den egentlige årsaken var altså en feil som på ulykkestidspunktet var 25 år gammel.
OK å droppe understøtting
Men ulykken kunne kanskje likevel ha vært unngått. Opprinnelig var nemlig planen å understøtte taket under de områdene hvor det skulle stå et stillas. Men understøttingen ble droppet etter avtale med det rådgivningsfirmaet som kommunen hadde leid inn for å bistå ved renoveringen. Ifølge skjønnsmannen stred den beslutningen imidlertid ikke imot god rådgivningsskikk.
Skjønnsmannen vurderer også at det var greit at kommunen ikke undersøkte festingen av det opphengte taket før renoveringen. Det har kommunen for øvrig fått kritikk for av det danske Arbejdstilsynet.
Kommunen må betale regningen
Derfor ender regningen for ulykken hos Hvidovre Kommune, forteller Anne Bodil Pallesen, som er sjef for kommunens Center for Trafik og Ejendomme i en e-post.
«Hvidovre Kommune blir dessverre nødt til å betale, siden konstruksjonsfeilen stammer helt tilbake fra 1993.»
Men de totale kostnadene for opprydning, gjenoppbygging og stengingen av servicesenteret er ennå ikke klarlagte.
Ifølge Anne Bodil Pallesen finnes det ingen andre eiendommer i kommunen som har lignende takkonstruksjoner.
Artikkelen ble først publisert hos danske Ingeniøren.
