Haugesund.
Gratis klimakvoter. Billigere kraft til industrien. Forutsigbare rammebetingelser for utvikling av ny energi.
EU vil sikre gjennomslag for flere av kampsakene som organisasjonen Norsk Industri har kjempet for de siste årene, mener administrerende direktør Stein Lier-Hanssen.
Gjelder Norge
- Dette er saker som EU nå jobber med, og er i ferd med å gi aksept for. Norge må innføre det EU vedtar, fordi direktivene blir EØS-relevante. EU, ikke regjeringen, er i ferd med å gi norsk industri de rammebetingelsene de trenger for å skjerpe innsatsen mot klimaendringene, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.
Symbolpolitikk
På konferansen Energirike i Haugesund, som fant sted i Haugesund denne uken, hersket det optimisme på vegne av norske bedrifters evne til å tilpasse seg nye utslippskrav og hevde seg i den nye klimahverdagen.
Det er imidlertid ikke takket være regjeringen, mener Lier-Hansen.
Lier-Hansen karakteriserer mye av regjeringens klimapolitikk de siste årene som ren symbolpolitikk.
Han tenker spesielt på hvordan innføringen av kvotesystemet er håndtert.
Les også:
Klimakvotehandel først neste år
ESA skroter klimakvoteloven
-Tidlig kvotehandel kom aldri i gang. Nå er EU-systemet på lufta, mens Norge fortsatt fomler. Regjeringen diskriminerer nye bedrifter ved å ikke gi dem gratiskvoter. ESA har heldigvis i en knusende dom konkludert med at den norske særloven er diskriminerende, sier Lier-Hansen.
Billig industrikraft
EU diskuterer nå blant annet et industrikraftregime som kan sikre industrien tilgang til forutsigbar og rimelig kraft, etter den franske modellen Exeltium.
Norske myndigheter skal være i ferd med å studere modellen i samarbeid med Norsk Industri.
EU vurderer også å gi kraftkrevende industri hundre prosent av kvotene gratis, dersom man ikke lykkes i å bli enige om en global klimaavtale etter at Kyoto-protokollen utløper i 2012.
Ja til gratiskvoter
Det var nær rørende enighet om virkemidlene på årets konferanse, ikke minst mellom Norsk Industri og Bellona.
Gratiskvoter til kraftkrevende industri kan gi mer klimagevinst enn om de må betale alle klimakvotene selv, som regjeringen har uttalt at den ønsker, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.
Han peker på at bedrifter i stedet flagger ut og starter opp en mer forurensende produksjon i Kina eller andre lavkostland.
Kombinere tiltak
- Man må snakke om hva som er miljøtiltak i industrien. Frivillige, forpliktende klimakutt-avtaler med staten er også metode, og jeg har tro på en kombinasjon av pisk og gulrot. Det vil være fornuftig med en kombinasjon med gratiskvoter og frivillige avtaler, om man faktisk får redusert utslippene per produserte enhet. Vel og merke dersom det ikke blir enighet om en global klimaavtale, sier Holm.
På stedet hvil
Bellona-nestlederen ramser opp en rekke klimasaker hvor han mener regjeringen ikke har klart å levere.
- Regjeringens CO2-prosjekter, med verdikjeden for CO2 i spissen, er fortsatt uavklart. Bare Mongstad har brukbar framdrift.
- Norge har fortsatt en av europas dårligste støtteordninger for ny, fornybar energi. Samtalene med Sverige om grønne sertifikater vil han ikke karakterisere som framdrift.
- Energieffektivisering av transportsektoren står på stedet hvil.
Bare trist
- Alle disse sakene ble diskutert på Energirike-konferansen for tre år siden. Diskusjonene ble på mange måter ble førende for energidebatten i forkant av valget og klimaforliket. Å ta denne oppsummeringen nå på årets konferanse, er bare trist, sier Holm.
- Sikrer lik konkurranse
Lier-Hansen mener EUs arbeid med blant annet fornybardirektivet, kan sikre norsk industri like konkurransevilkår som resten av Europa.
- Klimamarkedene åpner seg nå. Vi trenger konsise og forutsigbare rammebetingelser fra politikerne. De som griper mulighetene, vil kunne bli vinnerne. EU er i ferd med å gi oss de langstiktige rammebetingelsene vi trenger, sier Lier-Hansen.
