Russiske metereologer har satt opp 55 værmålere på noen få kvadratkilometer i OL-byen Sotsji.
Sammen skal de gi deg et nøyaktig bilde av hvordan værforholdene er, og hvordan de kommer til å bli, på ulike punkter i løypene under mesterskapet.
Yr.no har allerede lansert sin værtjeneste for OL i Sotsji. Her kan du klikke deg inn på ulike deler av langrenn, slalom- eller akeløypa og få opp nøyaktig temperatur og en prognose for det neste døgnet.
Bak prognosene står blant annet forsker Thomas Nipen, som forklarer at lignende presisjonsmåling kan bli tatt i bruk i Norge. Men da må teknologien fungere i Sotsji først.
Les også: Derfor blir værmeldingene feil
Dette fanger målerne opp
– Russerne har satt opp et tett nettverk av målere. Mye tettere enn det vi har til vanlig værmåling i Norge, forklarer Nipen.
Selve målerne er stort sett plassert oppe i høydene, og kommuniserer med en sentral gjennom kabel og mobilnett. De fanger opp følgende variabler i ulike kombinasjoner:
- Temperatur
- Fuktighet
- Vindstyrke
- Vindretning
- Nedbør
- Sikt (Refleksjon på tåkedråper måles optisk)
- Skyhøyde (Høyde opp til nærmeste sky)
- Lufttrykk
- Snøtemperatur
- Snødybde
Data som samles opp i sentralen i Sotsji sendes så videre til tallknusende datamaskiner rundt omkring i verden. De to kraftigste står i Reading i England og driftes av European Centre for Medium Range Weather Forecasts (ECMWF).
Hver av maskinene består av rundt 20 dataskap - racks - og har 24,576 prosessorer. De har en regnekapasitet på vanvittige 1,5 petaflops.
Dette er nesten seks ganger mer enn NTNUs «Vilja», som blekner i sammenligning med sine 275 teraflops.
Det er her norske forskere låner sin datakraft. De bruker 39 noder med 64 kjerner hver. I alt 2500 kjerner.
TUTV: Smøretraileren på plass i Sotsji
Mates inn i tallknusere
For å lage en prognose, fores dataene inn i ulike modeller. Modellene tar blant annet hensyn til stråling fra solen, hvordan strålene reflekteres, skydannelse og hvordan nedbør faller fra skyene. I tillegg tar den hensyn til dynamikk, og beregner hvordan trykkfelt utvikler seg og i hvilken retning vinden går. Turbulens og fuktighetsvariabler teller også inn.
Modellene tar i tillegg hensyn til topografien i området. Dalsøkk, skoger og underlag kan ha stor betyrning for værforholdene, men å beregne dette krever enorm datakraft. 
Måleområdet i Sotsji er såpass begrenset at dette kan regnes ut langt mer detaljert enn, for eksempel, i Norge. Per i dag deles målingene for utlandet opp i et gittersystem, med omtrent 25 kilometer mellomrom mellom hvert gitterpunkt. I Sotsji er oppløsningen i modellene langt høyere, med cirka 10 kilometer mellom hvert gitterpunkt.
Les også: Dagmar blåser oss av nettet
Simulerer 54 ganger
Tallene kjøres totalt gjennom 54 ulike simulasjoner av atmosfæreutvikling. Disse bruker forskjellige fysikkmodeller og startbetingelser, og gir ofte ulike resultater. Dermed kan man også ta med usikkerhet i de ferdige værprognosene.
Høy topografisk oppløsning og hyppigere justering av prognosene opp mot virkeligheten er med på å gjøre OL-målingen i Sotsji svært nøyaktige. I Yr sine vanlige værvarsler skjer denne justeringen to ganger i døgnet. I Sotsji skjer den hver time.
– Dersom dette gir gode resultater i Sotsji er dette også noe vi kan begynne med i Norge. Dermed kan vi få prognoser som ligger tettere opp mot virkeligheten, sier forsker Thomas Nipen.
Så langt har det gått bra, selv om prognosene har vært litt på det varme siden natt til tirsdag.
– Men generelt treffer temperaturen bra på dagtid. Vi har jo ikke hatt store nedbør eller vind hendelser under OL ennå så de blir veldig spennende å se om systemet takler slike hendelser, sier Nipen om prognosene så langt.
Les også:
