Elbiler er i dag fritatt for både engangsavgift, moms, årsavgift og bomavgift.
Dette insentivet vil forsvinne etter hvert som det blir flere av miljøbilene, tror sjeføkonom i First Securities, Harald Magnus Andreassen.
Frykter elbilavgift
– Bilavgiftene er jo en helt grei måte å dra inn skattepenger på. Samtidig er det ikke noe problem for staten å bruke avgiftspolitikken for å få en mer miljøvennlig bilpark uten å tape penger. Myndighetene kan bare sette opp avgiftene på verstingbilene, sier Andreassen.
I år henter staten inn om lag 55 milliarder kroner i samlede bilavgifter, ifølge NAF. Direktør for samfunnskontakt, Håkon Glomsaker, sier at all erfaring tilsier at staten ikke kommer til å gi slipp på en krone.
– Finansdepartementet er alltid påpasselige med at alt skal være provenynøytralt. Dersom det skal være noen troverdighet i miljøpolitikken, kunne vi forvente at de ikke skrudde opp beskatningen på grønne biler. Men det er grunn til å frykte det verste, mener Glomsaker.
Kan forsvares – på sikt
Engangsavgiften på bil består i dag av et effektelement, et vektelement og et CO2-element. Bellona mener at særlig effektavgiften har liten miljørelevans og ønsker derfor å erstatte den med en styrket CO2-avgift. I dag sparer man for eksempel bare 4.700 kroner på å redusere en bils utslipp fra 140 til 100 gram per kilometer. Det er et for lavt beløp til å påvirke folks bilvalg noe særlig.
– Avgiftsfritaket på elbiler kan ses på som starthjelp til ny teknologi. Og når produksjonsvolumet øker og kostnadene reduseres, kan det på sikt forsvares å ta også disse bilene inn i avgiftsgrunnlaget. Men hvis det skjer for tidlig, er det problematisk, sier Konrad Pütz som er rådgiver for transport og miljøteknologi i Bellona.
Plug-in-spøkelse
I tillegg til en ny generasjon elbiler med forbedret batteriteknologi, er de første plug-in-hybridene på vei inn i det norske markedet. Denne teknologien kan framtvinge en justering av bilavgiftene.
– Dette er et spøkelse som ligger og venter på norske myndigheter. For hvordan skal de avgiftslegge disse bilene som i realiteten blir rene elbiler med en liten hjelpemotor som går på bensin, spør direktør Finn Tandberg i Bilimportørenes Landsforbund.
Harald Magnus Andreassen mener det er viktig at myndighetene har god oversikt over fordelene og ulempene med de ulike teknologiene før man innfører avgiftsendringer.
Enkel utskifting?
– Problemet er å vite om disse bilene gir alle de positive virkningene enkelte vil ha oss til å tro. For eksempel er det ikke nødvendigvis positivt for miljøet hvis transportsektoren går over til elektrisitet som er produsert av kullkraft.
Både bilbransjen og kraftprodusentene i Norge hevder det høye avgiftsnivået gjør det enkelt å skifte ut bilparken i Norge. Men Andreassen er ikke sikker på om Norge har et spesielt fortrinn i forhold til andre land.
– Politikerne i land som tradisjonelt har hatt lave bilavgifter kan bestemme seg for å øke avgiftene på forurensende biler. Da vil de stille likt med Norge.
Vil endre bilavgiftene
Miljøvernminister Erik Solheim vil ha avgiftsendringer for å sikre at plug-in hybriden kommer inn på markedet.
Han er begeistret over muligheten til å få store deler av transportsektoren over til elektrisitet.
– Plug-in hybridteknologien gjør det mulig å redusere klimagassutslippene fra transport uten at det kreves store endringer i infrastrukturen. Vi må få omgjort avgiftssystemet slik at vi legger til rette for denne teknologien. Jeg stor tiltro til at plug-in hybrider blir en viktig del av framtidens billøsninger, sier Erik Solheim til Teknisk Ukeblad.
Plug-in hybridbilene er ventet på markedet i 2010. I forskjell fra dages hybridbiler vil disse ha batterier som kan lades opp i stikkontakten på forhånd, og dermed kun bruke el på vanlige pendlerturer.
