Statens Vegvesen frykter at politikernes manglende vilje til å bevilge mer penger gradvis svekker veikvaliteten og veikapitalen som er bygget opp over år. Nordmenn må følge den smale vei i mange år til.
Trygg Trafikk er bekymret for at standarden på det eksisterende veinettet skal bli ytterligere redusert. - Vi forventer en ulykkesoppgang, sier direktør Leif A. Ellevset.
- Det må legges mer vekt på stabilitet i bevilgningene. Vi ønsker oss mer til drift og vedlikehold, sier fungerende vegdirektør, utbyggingsdirektør Lars Aksnes i Vegdirektoratet til Teknisk Ukeblad. Han synes ikke det er rart at det står så dårlig til. - Stort sett utbedres kun en prosent av riksveinettet hvert år, da er det ikke rart at vi blir hengende etter, mener han.
Det norske veinettet er i skral forfatning. Gapet mellom de offisielle standardene, vegnormalene, og virkeligheten er større enn mange aner. I 1991 gjennomførte Statens Vegvesen en undersøkelse som viste at 70 prosent av riksveiene i Norge ikke oppfyller kravene i vegnormalen. - Jeg vet ikke om det fortsatt er 70 prosent som ikke fyller normalstandarden, men det er få veier i Norge som tilfredsstiller vegnormalen, sier Aksnes. Oppdatert informasjon vil være tilgjengelig i løpet av neste år i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Redusert standard
Aktørene i vårt veifaglige miljø må forholde seg til virkeligheten og en svært tynn lommebok. Derfor har Vegdirektoratet utviklet en mer pragmatisk norm kalt "tilfredsstillende standard". Men også etter denne mer moderate standarder, står det ikke bra til. - På stamvegnettet er det noen ruter hvor inntil 50 prosent av veiene oppfyller kravene, på andre ruter er det kun 20 prosent, anslår Aksnes.
I gjeldene vegnormal skal en to-felts vei med årsdøgntrafikk (ådt) over 300 kjøretøyer ha en bredde på 6,5 meter. Mange veier i Norge er langt smalere. På stamveinettet er kravet til bredde 8,5 meter når ådt overstiger 1500 kjøretøyer. - Vi har valgt å kalle en vei med seks meters bredde og gul midtstripe for tilfredsstillende for første kategori og vi har sagt at 7,5 meters bredde er tilfredsstillende for siste kategori. Det fører til at vi ikke behøver å bygge ut eller bygge nytt.
Men normalen fravikes også for enkelte nye veier. Ifølge direktør Leiv A. Ellevset i Trygg Trafikk er motorveien fra Oslo mot Gardermoen et eksempel på en vei med smalere kjørefelt enn normalen og fartsgrensen tilsier. Det har ikke lyktes TU å få bekreftet dette ferietiden.
Reduserer bredden
Smal firefelt er et nytt begrep som nå skal inn i vegnormalen for å tilpasse den til økonomisk virkelighet. Normalprofilen på en firefeltsvei med ådt over 10.000 er i dag hele 29 meter bred. Den nye "smal firefelt" er kun 20 meter bred. Da er veiskuldrene halvert fra tre meter til halvannen og midtskillet redusert fra syv til tre meter. Reduksjoner som ikke skal hindre fremkommeligheten men som i kritiske situasjoner kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
- Vi klarer aldri i verden å få veinettet i Norge opp til dagens normalstandard. Da må vi bruke 40 år gamle normaler, fastslår Aksnes.
Tærer på kapitalen
Aksnes anslår investeringsbehovet for å heve veinettet til gjeldene standard til mer enn 100 milliarder kroner. - Men hvor mye mer vet jeg ikke, det kan like godt være 200 som 300.
Det som bekymrer Aksnes mer er at økt veistandard fører med seg økte vedlikeholdsutgifter. Det går med flere arbeidstimer og mer materiell til å vedlikeholde en fire felts vei enn en to felts. - Dessuten vil økt veistandard kreve flere bruer og flere tunneler. Spesielt tunneler er dyre å drive. De krever mye vedlikehold og det er høye strømutgifter.
Den nye E-18 gjennom nordre Vestfold tilfredsstiller dagens norm. Etter et knapt års drift er resultatet at antallet ulykker er sterkt redusert. Etter at den firefelts motorveien åpnet har det ikke vært en eneste dødsulykke på strekningen Drammen - Kopstad. En strekning som tidligere krevde flere liv og alvorlig skadde årlig og som derav ble på folkemunne kalt blodveien.
.
