Eldre blir ofte sett som personer som ikke kan bruke teknologi eller som ikke har interesse for den slags. Dette ble kraftig tilbakevist på Tromsø Telemedicine and eHealth Conference som samlet 300 deltakere fra 20 land.
De fleste foredragsholderne under konferansen trakk fram at ny teknologi kan gi en tryggere, bedre og billigere eldreomsorg. Både norske og internasjonale forskere tror nemlig at teknologi som telemedisin, nano- og sensorteknologi er en forutsetning for å kunne demme opp for et enormt underskudd av helsepersonell i framtida.
Alternativ eldreomsorg
Prognoser viser at vi i Norge vil trenge mer enn 100 000 nye helsearbeidere i løpet av de neste ti årene. I samme periode vil det utdannes kun 20 000, og kun få av disse vil havne i omsorgsektoren.
Telemedisinkonferansen i Tromsø løftet opp nye, utradisjonelle muligheter for å effektivisere og begrense disse belastningene på helsevesenet når eldrebølgen for alvor inntreffer i Norge.
Må tas på alvor
Ved implementering av ny teknologi i hjemmet må hensynet til brukerne tas på alvor. Privatlivet skal respekteres og brukerne må føle at de har kontroll med det utstyret som installeres i deres hjem.
- Når utstyret er på plass, er det også viktig at pasientene føler seg trygg på at alt fungerer som det skal, at brannsikkerheten er ivaretatt og at tilgangen til support er tilstede, mener foredragsholder Garwood.
Lov til å si nei
Dette var noe av budskapet som brukereksperten David Garwood fra Belgia presenterte på telemedisinkonferansen om framtidas eldrehelse:
- Det mellommenneskelige behovet må imøtekommes. Det har vist seg at det som var ment som en teknisk supporttelefon faktisk ble brukt som kontakttelefon for pasientene. Pasientene må ha lov til å si nei til installering av utstyr i sitt hjem. Det må respekteres, og da må andre løsninger for behandling og oppfølging iverksettes.
Vanskelig
- Det er masse utstyr som i dag blir produsert uten at brukerne har blitt spurt, og fått være med på prosessen. I en ideell verden skulle pasienten ha full kontroll over den helsehjelp han mottar, og selv kunne ta beslutninger angående sin egen behandling. I den virkelige verden er det ikke slik. I dag kan pasienter kun gjøre dette med støtte fra helsepersonell og etter bestemmelser om nøyaktig og tidsriktig informasjon, sier Garwood
